Hold down the Ctrl-key. Press + to enlarge or - to shrink. MAC users should hold the cmd-key down instead of the Ctrl-key

Ved midten av november 1813 mottok Christian Frederik et brev fra kongen med beskjed om at han skulle legge planer for en norsk bank.

Fra 1770-årene hadde det stadig vært reist krav om at det måtte opprettes en norsk bank. Næringslivet ble hemmet av mangel på både kontanter og kreditt. Bankkravet ble en viktig nasjonal symbolsak, men ble stadig avvist av konge og regjering i København. Kravet ble i 1813 reist på ny med stor styrke både av næringslivsmenn og embetsmenn i Norge.

Krigstiden gjorde ikke situasjonen bedre for næringslivet og var ødeleggende for de dansk-norske statsfinansene. Utgiftene ble i stor grad dekket ved trykking av sedler, noe som førte til at verdien av sedlene falt. I 1812 gikk staten bankerott. I januar 1813 ble finansvesenet reorganisert med en ny bank i København, Rigsbanken, og et nytt pengesystem. Men siden man fortsatte å la seddelpressen løpe, var virkningen liten.

For myndighetene i Norge var situasjonen ekstra vanskelig. Man trengte store beløp til hæren og kornforsyningen. Som stattholder var Christian Frederik stadig bekymret over finansene. Kassen var tom, klaget han. I oktober 1813 var situasjonen prekær. ”Jeg indseer ikke, hvorledes dette kan bestaae”, skrev han til kongen. Men stattholderen lot seg ikke overvelde av problemene. Han tok opp kampen for å redde både Norges statsfinanser og næringsliv.

Rigsbankdaler fra januar 1814

Riksbankseddel utstedt i Christiania 12. januar 1814 etter fullmakt fra Rigsbanken i København. Ved etableringen av Rigsbanken og det nye pengesystemet ble det bestemt at mer enn halvparten av seddelmassen skulle brukes til å løse inn sedler fra de nedlagte bankene Kurantbanken og Speciesbanken. Det gikk tregt med innløsningen, og de eldre sedlene ble fremdeles brukt ved kjøp og salg. Dette bidro til å gjøre pengesystemet ekstra uoversiktlig. (Egil Olaf Hartmanns samling, RA/EA-6682.)




.