After April 9th, both experts and ordinary people feared a serious economic crisis. Norway was highly dependent on export and import, and was now excluded from the most important markets.

The strain the Germans put on the Norwegian economy was bigger than for most of the other occupied countries, measured per head. But there was no economic crisis. The occupants’ enormous construction work projects generated a great demand for labour, goods and services. Instead of unemployment there was a lack of labour. The labour market was strictly regulated, and the labour was forced.

Norwegian commerce adapted to the conditions. In the economic field, there were few frictions between the occupied and the occupier.

The occupation drained the country of resources and left it with worn down means of production. On the other hand, Norwegian industry and commerce got out of the war relatively ordered and organized, and much of the infrastructure the Germans had built was useful in peacetime.

 


 Tyske anlegg og ”tyskerarbeid”. Tyskernes bygge- og anleggsvirksomhet var stor. Mange norske bedrifter og arbeidere var sysselsatt på disse arbeidsplassene.



Okkupanten og norsk næringsliv . På norsk side var det til å begynne med stor bekymring for at næringslivet ville gå i stå, men det skjedde ikke. En viktig årsak var at norske myndigheter og firmaer på økonomiens område valgte samarbeid, ikke konfrontasjon.



Lettmetallindustrien . Tyskernes planer for utbygging av lettmetallindustrien og tilhørende vannkraft i Norge var trolig deres største sivile prosjekt under hele andre verdenskrig innenfor det tyskkontrollerte området



Bankvesen, kroner og ”Reichskreditkassenscheine”.  Tyskerne betalte utgiftene sine med penger som ble trukket på konto i Norges Bank, til sammen nesten 12 milliarder kroner. Ved krigens slutt måtte hele pengevesenet saneres og nye sedler ble utstedt.



Utenrikshandel og forsyninger.  Utenrikshandelen foregikk bare med Tyskland og stater godkjent av Tyskland. Det meste av handelen foregikk som såkalt clearinghandel.





Sysselsetting og arbeidsformidling . Det var frykt for massearbeidsløshet, men i virkeligheten ble det mangel på arbeidskraft. Myndighetene avskaffet det frie arbeidsmarkedet og erstattet det med tvangsutskriving og tvangsdirigering.



Arbeidstjenesten (AT). Opprinnelig en frivillig ordning som ble tatt over av NS-myndighetene og gjort obligatorisk.