Sjøforsvaret inntil 1940

Alt under unionstiden med Danmark oppsto enkelte institusjoner som senere gikk inn som deler av det selvstendige norske sjøforsvaret opprettet i 1814. I 1750 ble det fattet vedtak om å anlegge et verft på Fredriksvern. Etter skjærgårdsflåtens nederlag ved felttoget i Sverige i 1788 ble flere sjøforsvarskommisjoner nedsatt for å finne fram til de riktige båttypene og organisere kystvernet. Vi fikk en overgang fra bygging av galeier og skjærbåter til kanonbåter, som kom til å vise seg effektive under stridighetene 1807-1814. En videre utbygging på anleggssiden besto av etablering av en orlogsstasjon i Kristiansand i 1807 samt provisoriske baser i Bergen og Trondheim. Sjøforsvarets administrasjon og forvaltning var sentralisert ved orlogsstasjonene, og forsyningsmessig støttet man seg i stor utstrekning til Hæren eller sivile lokale myndigheter.

I de nærmeste årene etter 1814 tillot landets økonomi ingen store nyinvesteringer, verken på fartøys- eller anleggssiden. Flåteplanen av 1816 tok sikte på å delta i det felles forsvaret av Norge og Sverige. Spesielt skulle handelsflåten verges. I 1820-årene kom man i gang med å bygge opp en ny hovedstasjon for Marinen i Horten. I 1833 ble det nedsatt en marinekommisjon som fikk i oppdrag å utarbeide en plan for Norges fremtidige sjømakt. Flåteplanen fikk Stortingets godkjennelse i 1836. Utviklingen på den tekniske siden med overgang fra seil til damp, fra trebygde til pansrede fartøyer og mer effektivt artilleri, innebar store forandringer. En ny marinekommisjon i 1855 og en unionell forsvarskommisjon forsøkte å modernisere, eventuelt oppdatere planen fra 1836.

Ved en ny flåteplan i 1872 ble hovedvekten i sterkere grad enn tidligere lagt på kyst- og øygardforsvaret. Fortsatt var det offisielle målet å bidra til unionsforsvaret. Norges forhold til Sverige i 1890-årene ga imidlertid støtet til at dette målet ble endret. I 1895 ble det kjøpt inn panserskip, og Marinen ble nå sammensatt slik at den skulle stå imot et angrep fra Sverige. For det meste ble den konsentrert i Oslofjorden. Også de nærmeste årene etter 1905 ble Sverige ansett som hovedfienden, og flåtekonsentrasjonen i Oslofjorden fortsatte. Ved flåteplanen av 1912 ble dette endret. Sverige ble ikke lenger regnet for eneste mulige fiende. I like stor grad tok man nå til å regne med muligheten for angrep fra stormaktene. Dette førte til at flåtekonsentrasjonen i Oslofjord-området opphørte. I stedet patruljerte Marinen langs hele norskekysten. Under første verdenskrig var den forholdsvis sterk, og sto da både for kystbevoktning og konvoitjeneste.

Mellom de to verdenskrigene fulgte et forfall innen forsvaret som også i fullt monn rammet Marinen. Erfaringene fra første verdenskrig viste dessuten at torpedoer, miner, undervannsbåter og fly hadde endret sjøkrigens karakter på mange måter. Det ble nå satset på sjøgående lettere stridskrefter. Samtidig ble Kystartilleriet fra 1934 tatt ut av Hærens organisasjon og sammen med Marinen innpasset i den nye felles forsvarsgrenen Sjøforsvaret. Den truende internasjonale situasjon etter 1935 forårsaket på nytt en viss opprusting av flåten og kystfestningene. I 1939-1940utgjorde Sjøforsvaret en betydelig del av nøytralitetsvernet.

Arkivet. Den første avlevering til Riksarkivet av rene sjømilitære arkiver kan dateres til 1896, da Fredriksvern verft ble nedlagt og arkivmassen delt ved at en del ble overført til Karljohansvern og en annen til Riksarkivet. Større kartlegginger av de sjømilitære arkiver fant sted både i 1914 og i 1926. Under okkupasjonen og bombingen av Horten i 1945 ble flere arkiver tilintetgjort. I 1980-årene mottok Statsarkivet i Oslo flere større avleveringer fra Horten. Dette materialet er i de senere årene blitt innlemmet i Riksarkivet. Dets samlede bestand av sjømilitære arkiver utgjør omkring 1000 hyllemeter, ca. 2/3 er fra tiden før 1940.

Arkivskapere

Felleskommandoer/-staber
Sjødefensjonen 1790-1814
Sjøkrigskommissariatet
Sjøkrigskollegiet
Kgl. norske marinekommando 1809-1899
Marinens kommandoekspedisjon i Stockholm 1825-1893
Kommanderende admiral og Admiralstaben 1899-1940
1. sjømilitære distriktskommando
1. sjøforsvarsdistrikt 1894-1940
Ytre Oslofjord sjøforsvarsavsnitt 1939-1940

Verft og opplagshavner
Fredriksvern verft 1750-1902
Karljohansvern verft 1820-1940
Melsomvik opplagshavn/ marinedepot 1897-1964

Tekniske administrasjonsgrener
Marinens bygningsvesen 1822-1940
Marinens intendantur 1901-1940
Marinens artilleri 1827-1940

Skoler og korps
Sjømilitære korps, Håndverkskorpset og Minekorpset 1817-1940
Marinens intendanturkorps 1900-1929

Spesialvåpen og inspeksjoner
Marinens flyvåpen 1914-1940
Undervannsbåtinspeksjonen 1929-1940

Fartøyer
Fartøyer (alfabetisk ordnet) 1814-1945

Kystartilleriet
Generalinspektøren for kystartilleriet 1934-1940

Diverse institusjoner, kommisjoner m.m
Marinens rettsvesen 1901-1923
Reglementskommisjonen og Reguleringskommisjonen 1818-1934
Verftskommisjonen og Marinens tekniske fellesråd 1888-1940