Kirkebøker, Troms
Innledning
| Balsfjord | Kvæfjord | Skjervøy |
| Berg og Torsken | Lenvik | Tranøy |
| Bjarkøy (Sand) | Lyngen | Tromsø |
| Ibestad | Målselv | Tromsøysund |
| Karlsøy | Salangen | Trondenes |
Innledning
Katalogen gir en oversikt over alle kirkebøker fra Troms fylke som er mikrofilmet og overført til mikrofilmkort (microfiche).
Alle opplysninger om kirkebøkenes innhold, prestegjeldenes inndeling mv. fra Statsarkivet i Tromsøs ordinære kirkebokkatalog er tatt inn i denne katalogen.
Kirkebøker som ikke er mikrofilmet er ikke tatt med her. Disse fremgår kun av statsarkivets kirkebokkatalog og kan brukes på statsarkivets lesesal.
Kirkebøkene er oppstilt etter prestegjeld, og gruppert etter type kirkebok. Separate kirkebøker for de enkelte kirkesokn står oppført under det prestegjeldet soknet tilhørte på det tidspunktet de ble ført. Ved endringer av prestegjeldsinndelingen kan en dermed finne kirkebøker for det enkelte sokn oppført under to (eller flere) prestegjeld. Hvilke sokn som til enhver tid har ligget til de forskjellige prestegjeldene fremgår av innledningen til hvert enkelt prestegjeld.
Nummereringen av kirkebøkene på mikrofilmkort er den samme som for originalene.
Gruppering av kirkebøkene
For å skille kirkeboktypene fra hverandre er hver type påført en bestemt kode som består av fire bokstaver. For Troms fylke finnes flg. typer kirkebøker:
MINIsterialbok, ført av soknepresten. Inneholder som regel alle kirkelige handlinger (ministerialia), dvs. dåp, konfirmasjon, vigsel og begravelse, innenfor det angitte tidsrom. Utover 1800-tallet ble det vanlig i byer og i større prestegjeld å føre separate bøker for de enkelte handlingene. I ministerialbøkene kan en videre forvente å finne opplysninger om flytting, vaksinasjon mv. Fra ca. 1850 er det ellers vanlig at prestene også førte inn dissentere, dvs. de som var medlemmer av trosssamfunn utenfor Statskirken.
Ofte har presten også, særlig på 1700-tallet, ført inn i ministerialboken helt andre gjøremål og forhold enn de kirkelige handlingene.
KLOKkerbok, ført av klokkeren eller andre medhjelpere. Dette er en duplikat (kopi) av sokneprestens ministerialbok, og inneholder i hovedsak de samme opplysningene. Det ble påbudt å føre slike fra 1812, men fra enkelte prestegjeld kan de gå lenger tilbake. De er avlevert til statsarkivet før ministerialbøkene, og går derfor ofte lenger frem i tid.
LYSNingsbok. Anmeldte ekteskapsinngåelser.
FORLovererklæringer.
SJELeregister. En form for "folketelling".
FødselsREGister. Påbudt fra 1916.
KLADd til kirkebok.
DISS - Egne protokoller som omfatter kun dissentere (medlemmer av trossamfunn utenfor Statskirken).
DIVeRse protokoll.
Les mer om
kirkebøker og kirkebokføring
Balsfjord
Balsfjord og Malangen.
Balsfjord og Malangen ble utskilt som eget sokn i Tromsø prestegjeld ved kgl. res. 02.02.1852. Ved kgl. res. 18.10.1856 ble Balsfjord og Malangen eget prestegjeld med Balsfjord som hovedsokn. Senere har flg. endringer av soknegrensene funnet sted: - Gården Ytre og Indre Navaren overført fra Lenvik til Malangen ved kgl. res. 26.03. 1870. - Gården Bentsjord, Brokskar, Nord- og Sør-Mjelde, Løgstad, Kvalnes og Bakkjord over ført fra Malangen til Tromsøysund ved kgl. res. 24.02.1872. - Gården Kilen overført fra Lyngen til Balsfjord ved kgl. res. 07.10.1874. - Gården Målsnes overført fra Målselv til Malangen ved kgl. res. 08.03.1890.
Kirkebøker før 1858; se Tromsø.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1858-1870 05 Malangen sokn. Avskrift finnes ved
statsarkivet.
2 1871-1886 04 Malangen sokn. Avskrift finnes ved
statsarkivet.
3 1856-1870 09 Balsfjord og Malangen sokn, Malangen kun
1856-1857. Avskrift finnes ved statsarkivet.
4 1871-1883 06 Balsfjord sokn. Avskrift finnes ved
statsarkivet.
5 1884-1897 08 Balsfjord sokn. Avskrift finnes ved
statsarkivet.
6 1897-1909 09 Balsfjord sokn.
7 1887-1909 08 Malangen sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1856-1869 04 Malangen sokn.
2 1870-1886 04 Malangen sokn.
3 1887-1909 05 Malangen sokn.
4 1910-1926 06 Malangen sokn.
5 1856-1862 04 Balsfjord sokn.
6 1863-1878 07 Balsfjord sokn.
7 1878-1889 08 Balsfjord sokn.
8 1890-1906 07 Balsfjord sokn.
9 1906-1920 09 Balsfjord sokn.
10 1921-1936 10 Balsfjord sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
28 1858-1867 02 Hele prestegjeldet.
29 1879-1893 03 Hele prestegjeldet.
30 1893-1897 02 Hele prestegjeldet.
31 1897-1906 04 Hele prestegjeldet.
32 1907-1910 03 Hele prestegjeldet.
33 1920-1927 02 Hele prestegjeldet.
Fødselsregister ("FREG")
59 1916-1930 07 Hele prestegjeldet.
Berg og Torsken
Torsken og Mefjord tilhørte Trondenes prestegjeld til
1761, da de ved reskr. 05.07. ble gjort til to selvstendige
prestegjeld. Reskr. 10.08.1810 slo Berg og Mefjord (Midfjord)
sammen med Torsken til ett prestegjeld. (Det var da allerede blitt
bestemt, iflg. reskr. 13.01.1809, at Mefjord kirke skulle nedlegges
og et forsamlingshus bygges i stedet.) Berg var hovedsokn i det nye
prestegjeldet. Etter kgl. res. 01.06.1876 ble det bygget kapell
på Senja Nikkelverk. Alle kirkebøker og en rekke andre
protokoller gikk tapt da Berg prestegård brant høsten
1845.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1846-1859 05
2 1860-1872 05 Hele prestegjeldet.
3 1872-1879 03 Hele prestegjeldet.
4 1880-1894 08 Hele prestegjeldet.
5 1894-1905 04 Berg sokn. Vigde fra 1895.
6 1894-1904 05 Torsken sokn. Vigde fra 1895.
7 1906-1915 05 Berg sokn. Døde fra 1905.
8 1904-1916 06 Torsken sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1843-1851 02 Berg sokn.
2 1851-1874 03 Berg sokn.
3 1874-1886 05 Berg sokn.
4 1887-1897 03 Berg sokn.
5 1898-1911 04 Berg sokn.
6 1912-1921 04 Berg sokn.
7 1922-1936 04 Berg sokn.
10 1783-1811 06 Torsken sokn. 1799-1800 mangler.
11 1833-1878 09 Torsken sokn.
12 1887-1902 05 Torsken sokn.
13 1902-1922 05 Torsken sokn.
14 1922-1933 04 Torsken sokn.
16 1877-1880 02 Senja Nikkelværks kapellsokn
17 1881-1887 02 Senja Nikkelværks kapellsokn
Lysningsbøker ("LYSN")
63 1887-1898 03 Hele prestegjeldet.
Bjarkøy (Sand)
Bjarkøy (Sand) og Sandøy.
Opprinnelig lå Sand under det meget omfattende Trondenes prestegjeld, men ble opprett- et som selvstendig sokneprestembete ved anordn. 28.12.1731. I 1813 ble det igjen slått sammen med Trondenes, men utskilt i 1875 (reskr. 29.10.1813 og kgl. res. 19.06.1875). Ved kgl. res. 06.12.1886 ble navnet Sands prestegjeld forandret til Bjarkøy preste- gjeld. Kgl. res. 22.08.1888 ga tillatelse til å bygge en kapellkirke på Sandsøy. Kgl. res. 14.07.1909 opprettet Sandsøy som annekssokn. Bjarkøy sokneprestembete ligger i dag igjen under Trondenes. Den siste sammenslåingen skjedde 01.05.1970 (kgl. res. 16.01. s.å.).
Ministerialbøker 1797-1870; se Trondenes prestegjeld, Sand sokn.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1758-1797 06 Hele prestegjeldet.
2 1870-1878 03 Hele prestegjeldet.
3 1878-1892 06 Hele prestegjeldet.
4 1893-1904 07 Hele prestegjeldet.
5 1905-1914 07 Bjarkøy sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1866-1877 03 Hele prestegjeldet.
2 1878-1890 06 Hele prestegjeldet.
3 1891-1904 05 Hele prestegjeldet.
4 1905-1918 06 Hele prestegjeldet.
5 1919-1937 06 Hele prestegjeldet., men fra 1923 bare Bjarkøy sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
24 1905-1917 03 Hele prestegjeldet.
Ibestad
Ibestad (Astafjord), Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Salangen, Lavangen, Andørja og Gratangen.
Opprinnelig var Ibestad en del av Trondenes prestegjeld, men ble utskilt som selv- stendig prestegjeld ved anordn. 28.12.1731. Det ble da bestående av fire sokn; Tranøy, Lenvik, hovedsoknet Ibestad samt Dyrøy kapellsokn. I 1759 ble Tranøy og Dyrøy skilt ut som eget prestegjeld, og samtidig ble Lenvik slått sammen med Hillesøy til et nytt prestegjeld. Bardodalen sokn ble skilt ut ved kgl. res. 22.02.1853 og slått sammen med Målselv til et nytt prestegjeld. Salangen annekskirke ble tillatt bygget ved kgl. res. 24.05.1862. Ved kronprinsreg. res. 21.04.1888 ble det tillatt beboerne i Lavangen å bygge en kapellkirke. Salangen og Lavangen kapelldistrikt ble gjort om til annekssokn ved kgl. res. 18.09. 1906, og ble eget prestegjeld 01.07.1907 (ved res. 17.06. s.å.). Kgl. res. 28.06.1913 ga tillatelse til å bygge Andørja kapell. Ibestad prestegjeld ble delt i soknene Ibestad, Andørja, Gratangen og Astafjord ved kgl. res. 21.05.1926. Som midlertidig gudshus for de to sistnevnte sokn skulle brukes henholdsvis skolehuset på Gratangbotn og Tovik kapell (i Trondenes).
Klokkerbøker, Salangen, etter 1899; se Salangen prestegjeld.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1744-1757 05 Tranøy sokn.
2 1751-1775 04 Hele prestegjeldet.
3 1776-1801 11 Hele prestegjeldet.
4 1801-1824 07 Hele prestegjeldet.
5 1825-1836 05 Hele prestegjeldet.
6 1836-1850 10 Hele prestegjeldet.
7 1847-1850 02 Hele prestegjeldet. Kun fødte.
8 1850-1859 12 Hele prestegjeldet.
9 1859-1868 16 Hele prestegjeldet.
10 1869-1879 12 Ibestad sokn.
11 1880-1889 14 Ibestad sokn.
12 1890-1900 15 Ibestad sokn.
13 1865-1879 06 Salangen sokn.
14 1880-1887 04 Salangen sokn.
15 1888-1899 06 Salangen sokn.
16 1900-1907 03 Salangen sokn.
17 1901-1914 18 Ibestad sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1776-1808 09 Ibestad sokn.
2 1821-1833 07 Ibestad sokn.
3 1833-1852 15 Ibestad sokn.
4 1852-1860 09 Ibestad sokn.
5 1860-1871 12 Ibestad sokn.
6 1871-1879 08 Ibestad sokn.
7 1879-1889 11 Ibestad sokn.
8 1890-1903 12 Ibestad sokn.
9 1902-1914 12 Ibestad sokn.
10 1915-1929 15 Ibestad sokn.
11 1930-1942 06 Ibestad sokn.
13 1865-1879 06 Salangen sokn.
14 1880-1887 04 Salangen sokn.
15 1888-1899 06 Salangen sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
66 1888-1904 04 Ibestad sokn.
67 1914-1919 01 Hele prestegjeldet.
Fødselsregister ("FREG")
61 1917-1929 07 Hele prestegjeldet.
Sjeleregister ("SJEL")
1805 02 Astafjord sokn. Manntallsliste. Fra Senja prostis arkiv.
Karlsøy
Karlsøy, Helgøy, Sørfjord.
Karlsøyområdet lå under Tromsø
prestegjeld til det ble opprettet som selvstendig prestegjeld ved
reskr. 18.01.1776. Reskriptet fastsatte at også Helgøy
anneks skulle overføres til Karlsøy så snart
Tromsø sokneprestembete ble ledig. Karlsøy
prestegjeld besto av to sokn, Karlsøy og Helgøy, til
1860. Da ble Karlsøy sokn delt i to sokn ved kgl. res.
11.07.1860: Karlsøy hovedsokn og Sørfjord anneks-
sokn. Prestegjeldet Karlsøy besto altså nå en
stund av tre sokn. Allerede ved kgl. res. 08.07.1865 ble imidlertid
hele Sørfjord sokn overført fra Karlsøy til
Lyngen prestegjeld. Flere av beboerne i det senere Sørfjord
sokn hadde da alt søkt Lyngen kirke i flere tiår, jfr.
reskr. 03.12.1813.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1775-1823 08 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
2 1823-1842 06 Hele prestegjeldet.
3 1843-1860 14 Karlsøy sokn.
4 1861-1871 09 Karlsøy og Sørfjord sokn; Sørfjord sokn kun 1861-1865.
5 1872-1878 05 Karlsøy sokn.
6 1879-1890 08 Karlsøy sokn.
7 1891-1902 12 Karlsøy sokn.
8 1805-1838 02 Helgøy sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
8 1805-1838 05 Helgøy sokn. Avskrift.
9 1838-1867 08 Helgøy sokn.
10 1867-1879 03 Helgøy sokn.
11 1879-1892 04 Helgøy sokn.
12 1892-1902 05 Helgøy sokn.
13 1902-1916 06 Helgøy sokn. Konfirmerte bare
24.06. og 01.10. samt
konfirmerte i Tromsøysund kirke 04.10.1903.
14 1903-1917 12 Karlsøy sokn. Konfirmerte bare for
1902-1910, også fra Helgøy
sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1821-1840 08 Hele prestegjeldet.
2 1843-1861 06 Karlsøy sokn.
3 1862-1877 07 Karlsøy sokn.
4 1845-1870 05 Helgøy sokn.
Kvæfjord
Kvæfjord er nevnt i reformatsen 1589 som et residerende kapellani under Trondenes prestegjeld. Det ble utskilt som selvstendig prestegjeld ved anordn. av 28.12.1731.
Kirkebøker før 1751; se Trondenes.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1751-1822 09
2 1821-1830 05
3 1830-1857 15
4 1857-1877 11
5 1878-1894 11
6 1895-1914 13
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1806-1824 05
2 1841-1855 07
3 1856-1870 08
4 1870-1886 08
5 1886-1911 10
6 1912-1931 10 Fødte til 1928. Konf. til 1929. Vigde til 1927. Døde til 1931.
7 1926-1931 02
Lenvik
Lenvik og Hillesøy.
Opprinnelig var Lenvik annekssokn i Ibestad (Astafjord)
prestegjeld. Ved reskr. 05.01. 1759 ble Lenvik slått sammen
med Hillesøy til et nytt prestegjeld der Lenvik ble
hovedsokn. Hillesøy hadde tidligere tilhørt
Trondenes, men var blitt utskilt som selv- stendig prestegjeld ved
anordn. 28.12.1731. Ved kgl. res. 22.02.1853 ble Målselv
utskilt som selvstendig prestegjeld, med Målselv som
hovedsokn. Målselv-beboerne hadde da allerede hatt egen kirke
i lengre tid, jfr. kgl. res. 11.01.1820. Det ble bygget ny kirke
for Lenvik hovedsokn på Bjorelvnes etter kgl. res.
12.05.1877. Den gamle kirken ble flyttet til Roksfjord som kapell.
Av minder endringer kan nevnes: - Kgl. res. 22.02.1853
overførte gårdene Engenes, Grebstad, Sandvik, Buvik og
Torsnes fra Tromsø prestegjeld til Hillesøy sokn i
Lenvik prestegjeld. - Kgl. res. 29.03.1862 overførte
gårdene Flatnes, Malnes, Hollendernes, Grindnes samt
øvre og nedre Kjerresnes fra Lenvik til Målselv sokn.
- Kgl. res. 26.03.1870 overførte gårdene ytre og indre
Navaren fra Lenvik til Malangen sokn i Balsfjord prestegjeld.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1753-1783 04 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
2 1784-1820 06 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
3 1820-1831 05 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
4 1832-1844 08 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
5 1842-1844 02 Hele prestegjeldet. Kun fødte. Avskrift finnes ved statsarkivet.
6 1845-1854 12 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
7 1855-1865 10 Hele prestegjeldet.
8 1864-1865 02 Hele prestegjeldet. Kun fødte.
9 1866-1873 08 Hele prestegjeldet.
10 1873-1880 06 Hele prestegjeldet.
11 1880-1889 08 Lenvik sokn.
12 1880-1895 05 Hillesøy sokn.
13 1890-1898 09 Lenvik sokn.
14 1899-1909 09 Lenvik sokn.
15 1896-1915 07 Hillesøy sokn.
16 1910-1924 10 Lenvik sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1822-1837 05 Hele prestegjeldet.
2 1838-1843 03 Lenvik sokn.
3 1844-1858 05 Lenvik sokn.
4 1859-1869 08 Lenvik sokn.
5 1870-1880 06 Lenvik sokn.
6 1881-1889 07 Lenvik sokn.
7 1890-1898 07 Lenvik sokn.
8 1899-1911 07 Lenvik sokn.
9 1912-1926 09 Lenvik sokn.
18 1838-1854 02 Hillesøy sokn.
19 1837-1844 01 Hillesøy sokn. Tillegg til KLOK 18.
20 1855-1883 08 Hillesøy sokn.
21 1884-1900 06 Hillesøy sokn.
22 1901-1918 05 Hillesøy sokn.
23 1918-1936 05 Hillesøy sokn
Lysningsbøker ("LYSN")
95 1868-1890 04 Hele prestegjeldet.
96 1902-1919 02 Hele prestegjeldet.
117 1919-1940 04 Hele prestegjeldet.
129 1890-1895 04 Hele prestegjeldet.
Fødselsregister ("FREG")
89 1916-1926 08 Hele prestegjeldet.
Lyngen
Lyngen, Ullsfjord (Sørfjord), Kåfjord og Storfjord.
Opprinnelig lå Lyngenområdet som et "missionariat"
under Karlsøy kapellani i Tromsø prestegjeld. Reskr.
18.01.1776 opprettet Lyngen som eget prestegjeld. - Kgl. res.
08.08.1865 overførte Sørfjord sokn fra Karlsøy
til Lyngen prestegjeld. Overføringen ble gjort gjeldende fra
01.01.1867 (jfr. kgl. res. 09.06.1866), og dermed hadde
prestegjeldet to sokn. - Kgl. res. 15.08.1911 ble Hateng skolehus
tillatt vigslet til kapell for Storfjord distrikt. - Kgl. res.
21.06.1929 delte Lyngen hovedsokn i tre; Kåfjord, Storfjord
og Lyngen. Til prestegjeldet hørte også fortsatt
Sørfjord sokn, som fra 16.07.1937 fikk navnet Ullsfjord. Av
mindre endringer kan nevnes: - Reskr. 03.05.1811 overførte
gårdene Nordmannvik, Hammervik og Djupvik fra Skjervøy
til Lyngen prestegjeld. - Kgl. res. 07.10.1874 overførte
gården Kilen fra Lyngen til Balsfjord prestegjeld fra
01.01.1875. - Kgl. res. 07.04.1888 overførte gården
Gjøvik fra Lyngen til Sørfjord sokn fra 01.01. 1889.
- Skibotn bedehus i Storfjord sokn ble innviet 05.03.1930.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1756-1785 05 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
2 1785-1821 07 Hele prestegjeldet.
3 1822-1838 06 Hele prestegjeldet.
4 1839-1858 13 Hele prestegjeldet.
5 1859-1869 11 Lyngen sokn.
6 1870-1878 10 Lyngen sokn.
7 1879-1890 12 Lyngen sokn.
8 1891-1902 11 Lyngen sokn.
9 1864-1882 06 Sørfjord sokn.
10 1883-1904 06 Sørfjord sokn.
11 1902-1913 13 Lyngen sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1826-1838 05 Hele prestegjeldet.
2 1839-1860 09 Hele prestegjeldet.
3 1861-1867 05 Lyngen sokn.
4 1868-1878 07 Lyngen sokn.
5 1847-1882 02 Sørfjord sokn. Kun døde.
6 1864-1881 03 Sørfjord sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
58 1919-1941 04 Hele prestegjeldet.
Fødselsregister ("FREG")
75 1916-1924 07 Hele prestegjeldet.
Kladd til kirkebøker ("KLAD")
52 1895-1914 02 Sørfjord sokn.
52 1915-1928 02 Sørfjord sokn.
Diverse ("DIVR")
1782-1790 02 Hele prestegjeldet. Avskrift av MINI 1 og 2 for tidsrommet 1782-1790.
Målselv
Målselv,Øverbygd og Bardu.
Beboerne i Målselv sokn og Bardu sokn fikk bygge kirke etter kgl. res. hhv. 11.01. 1820 og 26.06.1821. Bardudalen hørte på dette tidspunktet til Ibestad og Målelv til Lenvik prestegjeld. Målselv og Bardu ble utskilt fra sine respektive prestegjeld og slått sammen til ett prestegjeld med Målselv som hovedsokn ved kgl. res. 22.02.1853. Ved kgl. res. 07.09.1865 ble Øverbygd skilt fra Målselv sokn som eget sokn. Av mindre endringer kan nevnes: - Kgl. res. 15.08.1863 overførte gårdene Kongsli, Elvevoll, Rostad, Sverresvold, Nordgård og Solvoll fra Balsfjord prestegjeld til Målselv fra 01.01.1864. - Kgl. res. 08.03.1890 overført gården Målsnes fra Målselv hovedsokn til Malangen annekssokn i Balsfjord prestegjeld. - Etter kommuneinndelingen (jfr. kgl. res. 28.03.1924) ble gårdene Trangen, Nergårds- øra, Renmelmoen, Renmelskogen og Birkelund overført fra Øverbygd annekssokn til Målselv hovedsokn.
Kirkebøker, Målselv, før 1834; se Lenvik.
Kirkebøker, Bardu, før 1832; se Ibestad.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1834-1853 02 Målselv sokn. Kun fødte. Avskrift 1854 av Lenvik kirkebok.
2 1832-1850 01 Bardu sokn. Kun fødte. Avskrift 1854 av Ibestad kirkebok.
3 1853-1863 08 Målselv sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
4 1863-1872 09 Målselv sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
5 1872-1884 07 Målselv og Øverbygd sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
6 1884-1902 03 Øverbygd sokn.
7 1884-1903 12 Målselv sokn.
8 1851-1877 07 Bardu sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
9 1878-1889 04 Bardu sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
10 1890-1902 04 Bardu sokn. Avskrift finnes ved statsarkivet.
11 1904-1918 12 Målselv sokn.
12 1903-1920 04 Øverbygd sokn.
13 1903-1919 07 Bardu sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1856-1866 06 Målselv sokn.
2 1865-1873 06 Målselv sokn.
3 1874-1885 08 Målselv sokn.
4 1885-1901 07 Målselv sokn.
5 1901-1932 05 Målselv sokn. Kun fødte. Filmet 1901-1921.
6 1850-1875 05 Bardu sokn.
7 1876-1895 07 Bardu sokn.
8 1895-1913 05 Bardu sokn. Kun fødte.
9 1913-1941 04 Bardu sokn. Døpte.
11 1871-1900 04 Øverbygd sokn.
12 1900-1936 06 Øverbygd sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
37 1853-1870 03 Hele prestegjeldet.
38 1870-1890 03 Hele prestegjeldet.
39 1889-1905 04 Hele prestegjeldet.
40 1906-1918 01 Hele prestegjeldet.
41 1919-1942 04 Hele prestegjeldet.
44 1919-1942 01 Hele prestegjeldet.
Vigselsbøker ("VIGB")
46 1919-1942 01 Hele prestegjeldet.
Salangen
Salangen og Lavangen.
Ved kgl. res. 17.06.1907 ble det bestemt at fra 01.07.1907 skulle annekssoknene Salangen og Lavangen skilles ut fra Ibestad prestegjeld og gå over til et eget salangen prestegjeld, med Salangen som hovedsokn.
Eldre ministerialbøker; se Ibestad.
Klokkerbøker før 1893; se Ibestad.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1893-1911 06 Lavangen sokn.
2 1902-1911 08 Salangen sokn. En dåpsinnførsel i 1912.
3 1923-1927 02 Salangen sokn. Bare konfirmerte.
Kopi.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1893-1910 05 Lavangen sokn.
2 1911-1929 07 Lavangen sokn.
4 1900-1924 06 Salangen sokn. Fødte til 1917. Konf. til 1908.Vigde til 1919. Døde til 1915.Inn-/utmeldte 1900-1924. Inn-/utflyttede 1895-1923.
5 1918-1937 07 Salangen sokn. Konf. bare 1909-1919.
6 1919-1937 03 Salangen sokn. Bare konfirmerte.
Skjervøy
Skjevrøy, Nordreisa (Reisa), Kvænangen og Rotsund.
Skjervøy ble utskilt fra Tromsø prestegjeld som
selvstendig soknekall iflg. reskr. 18.01.1776. En rekke
forsamlingshus ble benyttet til kirkebruk på denne tiden.
Kgl. res. 10.09.1862 delte Skjerøy i tre sokn;
Skjervøy hovedsokn, Reisen (nåværende Nordreisa)
og Kvænangen annekssokn. Av mindre endringer kan nevnes: -
Reskr. 13.08.1813 ga tillatelse til å utvide Skorpen
forsamlingshus til annekskirke. - Kgl. res. 13.04.1889
overførte gårdene Tretten og Loppevoll fra
Skjervøy til Reisa sokn. - Kgl. res. 09.01.1920 ga
tillatelse til å bygge et kapell på Man i
Skjevøy preste- gjeld (Rotsund kapell).
Ministerialbøker ("MINI")
1 1748-1780 04 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
2 1781-1817 09 Hele prestegjeldet. Avskrift finnes ved statsarkivet.
3 1817-1820 02 Hele prestegjeldet.
4 1820-1838 09 Hele prestegjeldet.
5 1838-1847 08 Hele prestegjeldet.
6 1848-1859 10 Hele prestegjeldet.
7 1860-1870 07 Hele prestegjeldet 1860; fra 1861 Skjervøy og Nordreisa sokn, fra 1863 bare Skjervøy sokn.
8 1871-1877 05 Skjervøy sokn.
9 1878-1887 07 Skjervøy sokn.
10 1887-1898 08 Skjervøy sokn.
11 1861-1877 07 Kvænangen sokn.
12 1878-1891 06 Kvænangen sokn.
13 1863-1877 04 Nordreisa sokn.
14 1878-1894 05 Nordreisa sokn.
15 1899-1909 10 Skjervøy sokn.
16 1892-1908 08 Kvænangen sokn.
17 1895-1911 08 Nordreisa sokn
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1825-1838 08 Hele prestegjeldet.
2 1839-1848 06 Hele prestegjeldet.
3 1849-1861 09 Hele prestegjeldet.
4 1862-1870 04 Skjervøy og Nordreisa sokn.
5 1871-1877 04 Skjervøy sokn.
6 1878-1888 07 Skjervøy sokn.
7 1889-1899 07 Skjervøy sokn.
8 1900-1910 08 Skjervøy sokn.
9 1911-1926 11 Skjervøy sokn.
10 1927-1941 11 Skjervøy sokn.
13 1862-1870 04 Kvænangen sokn.
14 1871-1877 03 Kvænangen sokn.
15 1878-1890 06 Kvænangen sokn.
16 1891-1907 06 Kvænangen sokn.
17 1906-1941 10 Kvænangen sokn.
19 1863-1877 04 Nordreisa sokn.
20 1878-1892 05 Nordreisa sokn.
21 1893-1910 06 Nordreisa sokn.
22 1910-1926 09 Nordreisa sokn.
23 1927-1943 08 Nordreisa sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
30 1907-1918 02 Hele prestegjeldet.
63 1919-1940 04 Hele prestegjeldet.
Tranøy
Tranøy, Dyrøy, Sørreisa og Stonglandet.
Tranøy prestegjeld var inntil 1759 et residerende kapellani under Ibestad (Astafjord) prestegjeld (se Ibestad). Ved et kallsbrev 05.01.1759 ble det fastsatt at Tranøy med Dyrøy kapell skulle være et selvstendig prestegjeld. Kgl. res. 24.02.1824 ga beboerne i Reisa tillatelse til for egen regning å bygge seg kirke. Kirken ble vigslet 20.10.1844. Ved res. 24.02.1933 ble det besluttet å flytte dette kirkehuset fra Tømmervik til Nordstraum. Kirken brant ned 04.11.1987. Kgl. res. 27.01.1896 ga tillatelse til å bygge et kapell på Stonglandseidet. Kapell- distriktet ble eget sokn ved kgl. res. 11.07.1913.
Kirkebøker før 1757; se Ibestad.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1757-1773 04 Hele prestegjeldet.
2 1773-1806 07 Hele prestegjeldet.
3 1807-1820 04 Hele prestegjeldet.
4 1820-1829 07 Hele prestegjeldet.
5 1829-1844 09 Hele prestegjeldet.
6 1844-1855 11 Hele prestegjeldet.
7 1856-1866 13 Hele prestegjeldet.
8 1867-1877 12 Hele prestegjeldet.
9 1878-1904 09 Tranøy sokn.
10 1878-1904 10 Sørreisa sokn.
11 1878-1904 09 Dyrøy sokn.
12 1905-1918 06 Sørreisa sokn.
13 1905-1922 06 Dyrøy sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1835-1853 07 Tranøy sokn.
2 1847-1860 08 Tranøy sokn.
3 1861-1887 06 Tranøy sokn.
4 1888-1901 04 Tranøy sokn.
5 1902-1919 04 Tranøy og Stonglandet sokn.
6 1919-1932 05 Tranøy sokn.
9 1829-1834 02 Dyrøy sokn.
10 1835-1844 02 Dyrøy sokn.
11 1845-1859 03 Dyrøy sokn.
12 1859-1874 04 Dyrøy sokn.
13 1874-1896 07 Dyrøy sokn.
14 1896-1918 05 Dyrøy sokn.
15 1918-1930 06 Dyrøy sokn.
19 1914-1940 05 Stonglandet sokn.
21 1861-1886 06 Sørreisa sokn.
22 1887-1912 07 Sørreisa sokn.
23 1913-1928 08 Sørreisa sokn.
24 1929-1943 06 Sørreisa sokn.
Lysningsbøker ("LYSN")
52 1876-1918 05 Hele prestegjeldet.
53 1919-1940 04 Hele prestegjeldet.
Tromsø
Opprinnelig var Tromsø prestegjeld meget omfattende og
hadde åtte kirker og fire prester. Reskr. av 18.01.1776
skilte ut Karlsøy med Helgøy, Lyngen og
Skjervøy som selvstendige prestegjeld adskilt fra
Tromsø. Senere skilte kgl. res. 18.10.1856 også ut
Balsfjord med Malangen som et eget prestegjeld. Tromsø
prestegjeld/domprosti omfattet inntil slutten av 1850-årene
både Tromsø by og landdistriktet Tromsøysund.
Vedd kgl. res. 18.10.1856 ble det fastsatt at disse to skulle
skilles, og dette skjedde i 1860 (kgl. res. 10.11.1860).
Tromsøysund (landdist- riktet) ble nå eget prestegjeld
og lagt under Troms prosti, mens Tromsø (byen) fort- satte
som eget stiftsprosti. Soknepresten i Tromsø hadde siden
opprettelsen av bispe- setet vært stiftsprost (fra 1919
domprost). I 1963 ble Trømsøysund tilbakeført
fra Troms prosti til Tromsø domprosti, sammen med
Kvaløya og Tromsdalen.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1709-1771 05 Karlsøy 1709-1711 og 1730-1771. Helgøy 1744-1754.
2 1753-1778 05
3 1779-1796 04
4 1787-1795 03
5 1796-1808 03 Avskrift finnes ved statsarkivet.
6 1806-1821 04
7 1821-1828 09 Avskrift (utdrag) finnes ved statsarkivet.
8 1829-1837 07 Avskrift (utdrag) finnes ved statsarkivet.
9 1837-1847 12 Avskrift finnes ved statsarkivet.
10 1848-1855 13
11 1856-1865 10
12 1865-1871 09
13 1872-1877 09
14 1878-1888 13
15 1889-1899 15
16 1899-1906 15
17 1907-1917 10 Døpte og konfirmerte.
18 1907-1917 07 Vigde og begravde m.m.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1821-1833 10
2 1832-1833 01
3 1833-1836 02
4 1836-1840 03
5 1846-1857 13
6 1857-1866 07
7 1867-1875 07
8 1875-1879 08
9 1915-1925 17
10 1925-1937 18
Forlovererklæringer ("FORL")
1 1836-1838 01
Lysningsbøker ("LYSN")
2 1838-1851 04
3 1851-1872 05
4 1872-1883 03
5 1886-1892 04
6 1893-1898 02
7 1899-1901 02
8 1901-1905 02
9 1905-1906 01
10 1906-1911 03
11 1911-1915 02
100 1919-1933 04
101 1933-1943 05
Fødselsregister ("FREG")
131 1916-1921 07
132 1921-1927 07
Diverse ("DIVR")
1 1874-1910 02 Liste over menighetslemmer.
Dissentere ("DISS")
1 1856-1882 01 Liste over dissentere.
2 1907-1917 02 Liste over dissentere.
Tromsøysund
Tromsøysund ble opprettet som eget prestegjeld ved kgl. res. 18.10.1856, satt i kraft ved kgl. res. 10.11.1860. Tidligere inngikk Tromsøysund i Tromsø prestegjeld (s.d.).
Kirkebøker før 1856; se Tromsø.
Ministerialbøker ("MINI")
1 1856-1867 09
2 1867-1875 08
3 1875-1880 08
4 1880-1888 09
5 1888-1896 11
6 1897-1906 13 Også vigde 1934.
7 1907-1914 13 Også konfirmerte 1906 og ca.
1933-1934.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1857-1869 08
Lysningsbøker ("LYSN")
55 1875-1880 02
56 1880-1887 02
57 1887-1894 02
58 1905-1912 03
59 1919-1937 04
Fødselsregister ("FREG")
79 1916-1924 07
Trondenes
Trondenes og Sand.
Det var prest på Trondenes alt i 1321. Reformatsen 1589 viser at Trondenes prestegjeld på den tiden var meget omfattende, med fjorten kirker og ni prester. Ved anordn. 28.12.1731 ble imidlertid en rekke områder skilt ut som selvstendige prestegjeld: Kvæfjord, Sand, Hillesøy, Ibestad (Astafjord) med Tranøy, Dyrøy og Lenvik annekssokn, Torsken og Mefjord. Det nye Trondenes prestegjeld ble ved reskr. 29.10.1813 slått sammen med Sand preste- gjeld. Denne ordningen varte til 1875, da Sand ble utskilt som selvstendig sokne- prestembete fra 01.10., jfr. kgl. res. 19.06.1875. Kgl. res. 14.05.1926 bestemte at Trondenes skulle deles i tre sokn; Trondenes hovedsokn (med Harstad), Skånland og Sandtorg annekssokn. Sørvik forsamlingshus ble vigslet til kirke for Sandtorg etter kgl. res. 08.01.1932. Tovik kapell (felles for gårder både i Trondens og Ibestad prestegjeld) ble bygget etter kgl. res. 20.02.1904. Ved kgl. res. 16.01.1970 ble Bjarkøy og Sandøy sokneprestembete lagt under Trondenes (gjeldende fra 01.05. s.å.).
Kirkebøker, Sand, etter 1866; se også Bjarkøy (Sand).
Ministerialbøker ("MINI")
1 1744-1777 06 Hele prestegjeldet.
2 1751-1781 09 Hele prestegjeldet.
3 1783-1803 05 Hele prestegjeldet.
4 1797-1820 03 Sand sokn.
5 1804-1820 05 Trondenes sokn.
6 1821-1827 05 Hele prestegjeldet.
7 1827-1841 08 Hele prestegjeldet.
8 1835-1840 03 Hele prestegjeldet.
9 1841-1852 12 Trondenes sokn.
10 1840-1865 08 Sand sokn.
11 1853-1862 11 Trondenes sokn.
12 1863-1870 10 Hele prestegjeldet.
13 1870-1878 09 Trondenes sokn.
14 1878-1889 10 Hele prestegjeldet. Fødte. Konfirmerte.
15 1878-1889 06 Hele prestegjeldet. Vigde. Døde. m.m.
16 1890-1898 13 Hele prestegjeldet.
17 1899-1908 16 Trondenes sokn.
18 1909-1918 22 Trondenes sokn.
Klokkerbøker ("KLOK")
1 1779-1794 04 Hele prestegjeldet.
2 1795-1818 09 Trondenes sokn.
3 1820-1834 08 Trondenes sokn.
4 1821-1839 03 Sand sokn.
5 1834-1844 07 Trondenes sokn.
6 1845-1855 08 Trondenes sokn.
7 1855-1862 06 Trondenes sokn.
8 1863-1869 07 Trondenes sokn.
9 1870-1876 07 Trondenes sokn.
10 1878-1890 07 Hele prestegjeldet.
11 1891-1906 13 Hele prestegjeldet.
12 1907-1916 10 Hele prestegjeldet.
13 1891-1916 01 Søvik sokn. Bare begravde
(også noen dåpsinnførsler 1898-
1908).
Lysningsbøker ("LYSN")
99 1919-1930 04 Hele prestegjeldet.
100 1931-1940 04 Hele prestegjeldet.
Fødselsregister ("FREG")
89 1916-1925 07 Hele prestegjeldet.
Dissentermenigheter i Troms
Aune Baptistmenighet
Ministerialbok DP 5 1887-1892 01
Ministerialbok DP 6 1887-1939 02
Den Frie Apostoliske Menighet i Balsfjord
Ministerialbok TF 1974 1856-1892 03
Ministerialbok TF 1975 1893-1936 01
Lysningsbok TF 1976 1920-1927 01
Vigselsbok TF 1977 1920-1922 01
Den Frie Apostoliske Menighet i Lyngen
Ministerialbok TF 1978 1858-1891 02
Den Frie Apostoliske Menighet i Tromsø
Ministerialbok DP 1 1856-1892 04
Kvæfjord Baptistmenighet
Ministerialbok DP 4 1877-1892 01
Tromsø Baptistmenighet
Ministerialbok DP 3 1871-1893 06
Tromsø Metodistmenighet
Ministerialbok DP 7 1889-1892 01
Vår Frue Katolske Menighet i Tromsø
Ministerialbok DP 2 1890-1902 02
Sist oppdatert 2003-08-25.
Riksarkivaren, Pb 4013 Ullevĺl Stadion, 0806 Oslo, Tlf: 22 02 26 00,
E-post: riksarkivet@arkivverket.no.