Kilder på nett

Så langt har eldre arkivmateriale i digitalt avskrevet (transkribert) form dominert dette tilbudet, men i de nærmeste årene vil ventelig også skannet materiale og digitalt skapt materiale (elektroniske arkiver) bli gjort tilgjengelig i store mengder via Internett.

Arkivverket og Historisk institutt ved Universitetet i Bergen har gjennom sitt samarbeidsprosjekt og nettsted Digitalarkivet, som ble opprettet 21. januar 1998, vært pionérer innenfor nettpublisering av arkivmateriale, også i internasjonal sammenheng.

I Digitalarkivet kan publikum søke gratis etter fortidige personer på grunnlag av navn, bosted, fødselsår, yrke m.m. i en rekke ulike kildetyper. Også eiendommer/bosteder kan i noen kilder søkes fram på grunnlag av navn, matrikkelnummer, kommune etc. Volum- og bruksmessig er det de transkriberte folketellingslistene som dominerer i Digitalarkivet. Disse er lagt ut komplett for hele Norge for årene 1801, 1865 og 1900. Det norske materialet av emigrantprotokoller 1867-1930 fra politikamrene i de største kystbyene er også snart komplett. Mengden av tilgjengelig kirkeboksmateriale øker raskt som et resultat av frivillig transkriberingsinnsats fra foreninger og enkeltpersoner landet rundt. En strukturert oversikt over alt det søkbare kildematerialet i Digitalarkivet og Digitalpensjonatet (se nedenfor) finner du ved å klikke lenkene.

Digitaliserte kirkebøker fra hele landet er også tilgjengelig fra Digitalarkivet. Nå kan du sitte hjemme foran pcen og bla i kirkebøker. Etter hvert vil også tingbøker bli tilgjengelig på samme måten.

Gjennom avdelingen Digitalpensjonatet tilbyr Digitalarkivet privatpersoner og mindre grupper og institusjoner å få gjort transkribert kildemateriale av ulike typer søkbart på Internett ved hjelp av Digitalarkivets søkesystem. Digitalarkivet har ikke kapasitet til å kvalitetssikre materialet i pensjonatet, så ansvaret for dette materialets kompletthet og korrekthet ligger hos bidragsyteren.