Kvinner i Norge fikk stemmerett i to trinn:

  • Trinn 1: Begrenset stemmerett ved kommunevalg 1901 og stortingsvalg 1907.
  • Trinn 2: Allmenn stemmerett ved kommunevalg 1910 og stortingsvalg 1913.

Fra 1913 hadde alle kvinner stemmerett ved både kommune- og stortingsvalg, og derfor feires 100-årsjubileet for kvinners stemmerett i Norge i 2013.

Kvinnelig stemmerett var imidlertid nærmest utenkelig da Grunnloven ble forfattet, og først i 1880-årene kom det fart i en bevegelse for den saken. Statsborgerlig stemmerett for kvinner ble foreslått på Stortinget for første gang i 1886.

Forkjemperne for kvinners rett til valgdeltakelse argumenterte ut fra et rettferdighetsideal, mens motstanderne fryktet at hele samfunnsordenen skulle rase sammen hvis kvinnene på den måten inntok en arena som til da hadde vært forbeholdt menn.

I 1898 ble allmenn stemmerett for menn innført. Forslagene om at også kvinner skulle få stemme ble stadig gjentatt i Stortinget, og i 1901 fikk kvinner som disponerte en viss inntekt kommunal stemmerett. Vilkåret var at kvinnen enten selv, eller i formuesfellesskap med en ektefelle, hadde inntekt over 300 kroner på landet og 400 kroner i byene, og betalte skatt (såkalt sensusbegrensning)

I alt omkring 40 prosent av kvinner over 25 år fikk stemmerett gjennom denne ordningen. Barrieren var brutt, og i 1907 fikk kvinnene statsborgerlig stemmerett på samme vilkår. I årene som fulgte vedtok Stortinget stemmerett for kvinner på like vilkår som for menn, først kommunalt i 1910, så endelig statsborgerlig i 1913.

Vedtaket ble fattet i Stortinget 11. juni 1913 i form av en endring av Grunnlovens paragraf 50, som fikk ordlyden: ”Stemmeberettigede ere norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.”

Ordningen gjaldt fra og med stortingsvalget i 1915.

Utvidelsen av stemmeretten var imidlertid ikke ferdig. Fremdeles var personer som mottok fattigunderstøttelse, eller som var blitt umyndiggjorte, fratatt retten til å delta i valgene. Denne begrensningen ble opphevet i 1919. Påfølgende år ble stemmerettsalderen senket fra 25 til 23 år. Senere er den gradvis redusert til dagens aldersgrense på 18 år for å avgi stemme i valg.