Etter vedtaket om oppløsning av unionen med Sverige den 7.juni 1905 bestemte Stortinget å avholde en avstemning, hvor folket skulle svare ja eller nei til Stortingets vedtak. Og folket ble definert til dem som sto i valgmanntallet, det vil si hadde stemmerett til stortingsvalg, i all hovedsak norske menn over 25 år.

Mange kvinner og menn reagerte på at kvinner ikke fikk stemme, noen reagerte på den høye aldersgrensen og regelen om at fattigunderstøttede ikke skulle få stemme. Flere tok initiativ til at en videre gruppe enn dem som sto i valgmanntallet skulle få uttale seg. Det hele endte med en stor underskriftskampanje, primært i regi av Landskvinnestemmerettsforeningen, men hvor også andre foreninger og lag fulgte opp.

Interessen fra kvinnene i denne saken, samt erfaringen fra kvinners deltakelse i lokaldemokratiet var viktige forutsetninger for den allmenne stemmeretten som ble vedtatt i 1913.

De aller fleste underskriftlistene fra sommeren 1905 ble stilet til Stortinget, som har digitalisert dem i anledning stemmerettsjubileet.  

Noen lister ble også stilet til Justisdepartementet.

Underskriftlister stilet til Justisdepartementet er i Riksarkivet og foreligger digitalisert her .