Hvor finner du lensregnskapene?
Lensregnskapene oppbevares i Riksarkivet, men er skannet og tilgjengelige på nettet. De er også registrert i Arkivportalen.

Det er bevart spredte deler av lensregnskap fra 1500-tallet, men først fra begynnelsen av 1600-tallet blir de tilnærmet fullstendige. De opphørte med eneveldets innføring i 1660. Deretter ligger de lokale regnskapene i seriene med stiftamtstueregnskap og fogderegnskap.

Alle regnskap fra før 1570 er trykt og utgitt i ”Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede” og ”Norske lensrekneskapsbøker 1548-1567” som kan kjøpes i vår nettbutikk. De første er skannet og ligger blant Digitale bøker på Digitalarkivet

Hva finner du i lensregnskapene?
Selve lensregnskapet er lite i omfang, det er de tilhørende inntekts- og utgiftsvedleggene som utgjør hovedtyngden av materialet. I regnskapet henvises det til vedleggene som er merket med bokstaver eller tall. Disse består hovedsakelig av skattemanntall, jordebøker og fogderegnskap, samt en del andre regnskap.

Regnskapsåret begynte og sluttet 1. mai, kalt Philippi Jacobi. Bakerst i det årlige regnskapet ligger Rentekammerets revisjonsbemerkninger. Ved skifte av lensherre ble det satt opp et såkalt kvittansiarum. Dette inneholder ofte nøyaktige registreringer av dokumenter og inventar som lensherren forvaltet, men som tilhørte staten.

Skattemanntall, matrikler og jordebøker
Fogden var lensherrens fullmektig og sto for innkrevingen av skatt. I den forbindelse førte han skattemanntall der den enkelte gård nevnes med skattebeløp og som oftest med brukerens navn.

Det var mange forskjellige skatter, den viktigste var landskatten, også kalt unionsskatt. Landskatten omfattet også flere småskatter hvor man i tillegg vil kunne finne lister over for eksempel håndverkere, strandsittere og tjenestedrenger. I de strøkene av landet hvor man skilte mellom hel-, halv- og ødegårder, ble disse ført hver for seg, men i samme skatteliste.

I 1640-årene ble landskatten og en del andre skatter slått sammen og kalt  kontribusjonen. Disse skattelistene gikk da over til å bli skattematrikler, for fra da av inneholder de også opplysninger om gårdenes landskyld og eierforhold. Kontribusjonen fra 1647 er publisert i kildeutgaven ”Skattematrikkelen 1647” som er skannet og tilgjengelig på Digitale bøker på Digitalarkivet.

Noen skattelister har spesielle opplysninger:

• Sagskatten gir opplysninger om sager.
• Koppskatten 1645 inneholder ofte navn på flere enn husholdningens hovedperson.
• Kvegskatten 1657 gir opplysninger om husdyrhold.

Grunnlaget for innkrevingen av de forskjellige skattene ble gitt i diverse kongebrev.

Lensregnskapene inneholder også en del jordebøker. Dette er fortegnelser over offentlig eller privat jordeiendom, ordnet etter eier, med opplysninger om de rettigheter eieren hadde. Kronens jordebøker omfattet også de gårder som betalte avgifter som leidang og foring til kongen.

Fogderegnskap
Fogden var også påtalemakt i lokalsamfunnet. Han hadde bl.a. utgifter til henrettelser, fengsling og transport av fanger, og han sto for innkrevingen av bøter. I fogderegnskapene er inntektene av bøtene ført under ”sikt og sakefall”. Slagsmål og det å få barn utenfor ekteskap (leiermål) var vanlige forseelser, men det forekom også tilfeller av drap, hor, blodskam og trolldom. Til disse postene kan det igjen være vedlegg som forteller mer om bakgrunnen for bøteleggelsen.

Andre regnskap
Lensregnskapene inneholder også en rekke andre regnskap som senere utgjør egne serier:

• Tollregnskap
• Byregnskap
• Festningsregnskap
• Kirkeregnskap 

I tillegg finnes en del særskilte regnskap, som for eksempel regnskapene i forbindelse med kongehyllinger. Disse inneholder bl.a. detaljerte opplysninger om forbruket av mat og drikke ved høytidelighetene og er en viktig kulturhistorisk kilde.