Kirkeregnskapene ble ført av stiftskriverne og sendt inn til Rentekammeret for revisjon. Du finner en oversikt over kirkeregnskapene på Arkivportalen.

Fra Akershus stift og Stavanger amt er det bevart regnskap allerede fra 1615, mens regnskapene for Trondheim stift  begynner rundt 1640 og Bergen stift rundt 1660. Det finnes også noen kirkeregnskap i lensregnskapene fra tiden før 1660. Regnskapene er nesten utelukkende fra landdistriktene, bare noen få byer er representert.

I perioden 1723-1730 ble nesten alle kirkene med tilhørende jordegods solgt på auksjon til enkeltpersoner eller menigheter. Med det opphørte innsendingen av regnskap for revisjon i Rentekammeret.

Kirkeregnskap i andre arkivserier
Kirkene i Nord-Norge var unntatt fra salget fordi de i 1716 var blitt overført til Misjonskollegiet. Inntektene av disse kirkene skulle bl.a. finansiere misjonen blant samene og skolevesenet i Nord-Norge. I forskjellige serier i Misjonskollegiet finnes det derfor kirkeregnskap for Finnmark fra 1761 til 1811 og for resten av Nord-Norge fra 1771 til 1800. Fra 1801 til 1811 ligger disse i regnskapene for Nordlandske kirke- og skolefond i Danske kanselli.

Kirkeregnskapene for Kongsberg i årene 1707 til ca. 1800 finnes i Kongsberg Sølvverks arkiv.

Det finnes også regnskapsmateriale vedrørende kirkene i serien Kirker og kirkegods i Realistisk ordnet avdeling i Rentekammeret.

Dessuten finnes det noe kirkeregnskaps-materiale spredt i Danske kansellis skapsaker.

I statsarkivene
Kirkeordinansen av 1607 bestemte at det skulle føres såkalte kirkestoler, det vil si regnskapsbøker, ved alle kirker. Her skulle også en gjenpart av stiftsskriverens regnskap føres inn. Kirkestolene oppbevares ved statsarkivene, og de eldste kan gå tilbake til det første tiåret av 1600-tallet. Mange av disse er skannet og tilgjengelige på siden med Digitale bøker i Digitalarkivet.