I byene ble det betalt skatt både til staten og til byen selv. De statlige regnskapene ble revidert og oppbevart i Rentekammeret, mens regnskapene over byenes egne inntekter og utgifter er bevart i Danske kanselli.

Byregnskap i Rentekammeret

Dette er en serie med regnskap over kongens inntekter av byene. Bybefolkningen var pålagt færre faste skatter enn bøndene, men til gjengjeld måtte de betale en såkalt konsumpsjonsavgift. Regnskapsmaterialet er ordnet på den enkelte by, samt noen ladesteder. Du finner en oversikt over byregnskapene på Arkivportalen.

Hvert år er regnskapene delt inn i to eller tre hovedgrupper:

Forskjellige skatteregnskap, kalt kontribusjonsregnskap
Her vil du kunne finne lister med navn på skattebetalerne. I årene 1680-1762 er materialet sparsomt, for da ble det ikke betalt faste årlige skatter til kongen, bare ekstraskatter. Til disse hørte parykk- og folkelønnsskatten fra 1711 og ekstraskatten av 1762. Den siste kan innholde navnene på alle medlemmer av husstanden som var over 12 år. I årene etter 1762 kom det flere faste skatter på rang, embete, eiendom og formue som også inneholder personopplysninger. Fra de siste årene av fellestiden kan nevnes innkomstskatten av 1810 og ildstedsskatten av 1812.

Sikt og sakefall
Dette er regnskap over de såkalte uvisse inntektene. De omfattet inntekter i forbindelse med bl.a. tvangsauksjoner, offentlig skifte og bøtelegging. Her kan man også finne henvisning til rettssak eller skifte, og det kan være vedlegg med ekstra opplysninger.

Konsumpsjonsregnskap
Konsumpsjon var en fellesbetegnelse på flere skatter og avgifter som ble pålagt befolkningen i 1680, og konsumpsjonsavgiften var en del av dette. Det var en slags toll på bestemte varer som ble innført til byene. I den forbindelse ble det ført protokoller over innbyggernes daglige kjøp av en del matvarer. Det kan også være ført inn opplysninger om partier med varer som ble innført til byen. Konsumpsjonsregnskapene i byregnskapene dekker bare årene ca. 1680-1705, etter det ble innkrevingen forpaktet bort til private. Etter 1780 overtok det offentlige igjen, men da ble ansvaret for konsumpsjonsavgiften lagt til Generaltollkammeret hvor det er en egen serie med konsumpsjonsregnskap.

Du kan lese mer om byregnskapene i forordet til katalogen.

Byregnskapsmateriale i andre arkiver i Rentekammeret
En del skattelister for byene er skilt ut og lagt til andre arkivserier:

• Skattemanntall i forbindelse med byenes krigsstyr 1712-1720 og beregninger av formue-, kopp-, heste- og vognskatt i 1743 ligger i serien Skattevesen i Realistisk ordnet avdeling sammen med en del annet materiale om skatt.
• Manntallene i forbindelse med formueskatten 1789 ligger i serien Skatteregnskap under Mindre regnskaper.
• Oppmålingsprotokoller og oppebørselsregistre i forbindelse med bygningsskatten av 1802 ligger i serien Matrikler og jordebøker i Realistisk ordnet avdeling. Der kan man finne oppmålingen av de fleste bygninger i byene.

Byregnskap i Danske kanselli

Revisjonen av regnskapene for byenes egne inntekter og utgifter var lagt til Revisjonskontoret for kjøpstadsregnskap  i Danske kanselli. I denne serien med regnskaper fra 1772 til ca. 1810 vil man få kjennskap til byenes økonomi. Der er det også lister over de innbyggerne som betalte skatt til byen.