Brev

Hjemmelsbrev utgjør den største kildegruppen i Riksarkivets diplomsamling. Hjemmelsbrev er bevis på eiendomsrett eller andre rettigheter. Denne brevtypen var det viktigst å ta vare på.

En viktig brevgruppe gjelder forbrytelse, straff og erstatning og viser rettsvesen og saksgang i praksis. Andre brev gir innsikt i kongens og kirkens styringsorganer og maktutøvelse  og kontakten med fremmede makter. En annen brevgruppe gir innblikk i tidens pensjons- og forsorgsordninger.

Jordebøker

Så godt som alle bevarte jordebøker er registre over kirkelig jordeiendom og inntektene av den. De få bevarte regnskapsbøkene er fra senmiddelalderen.

Segl

Segl ble hengt under eller trykt på brevene for å vise at de var ekte og hvem som hadde utstedt dem. Seglene er kilder til slekts- og personhistoriske undersøkelser. 

Manuskripter og fragmenter

I Arkivverket er det ingen fullstendig bevarte bøker fra middelalderen. Men rundt 6000 fragmenter (bruddstykker) av til sammen 1200-1300 manuskripter finnes i Riksarkivet og et lite antall i statsarkivene. De aller fleste er biter av liturgiske bøker på latin (til bruk i gudstjenesten). Men det finnes også fragmenter av bøker med religiøst, filosofisk, historisk og litterært innhold, og av lovbøker og sagahåndskrifter på gammelnorsk.

Diplomskap i Riksarkivets magasin

Diplomskap i Riksarkivets magasin

Etter reformasjonen i 1536 ble de katolske bøkene til bruk i gudstjenesten overflødige. De ble skåret i biter, og de slitesterke pergamentbladene brukt til innbinding og hefting av lens- og fogderegnskaper. Det samme skjedde fra begynnelsen av 1600-tallet med manuskripter på gammelnorsk. Da kune folk flest ikke lenger lese dem.


Trykte kilder

Så godt som alle brev fra før 1570 er trykt i Diplomatarium Norvegicum. Regesta Norvegica inneholder sammendrag av alle kjente middelalderdokumenter som har med Norge og nordmenn å gjøre. Det norske lovmaterialet fra middelalderen er utgitt i Norges gamle love og andre lovutgivelser. Se mer informasjon om kildeutgaver.