Biskop Eysteins jordebok

I overskriften står det blant annet at kirken er viet til jomfru Maria. Under følger oversikt over de gårdene og gårdpartene presten skal ha inntektene av. Eiendommene som skal dekke utgiftene til vedlikehold av kirken, er oppført på neste side.

Biskop Eysteins jordebok

Biskop Eysteins jordebok. NRA AM 328 fol. 59.

Biskop Eysteins jordebok har navn etter Øystein Aslaksson, som var biskop i Oslo fra 1386 til 1407. Boka er også kjent som Røde bok fordi den tidligere hadde røde permer. Boka er et register over jordegodset til kirker og andre kirkelige institusjoner i Oslo bispedømme og ble skrevet i tidsrommet 1388–1401. Også senere godstilvekst er innført i den.

Øysteins formål med boka var å skaffe oversikt over det geistlige jordegodset biskopen hadde overoppsynet med. Han ønsket å bøte på de kaotiske tilstandene etter svartedauden og andre pestepidemier fra rundt 1350. Kunnskap om eierrettigheter og andre rettigheter gikk da lett i glemmeboka.

Hva er jordebøker?

I middelalderen var de fleste jordbrukere leilendinger. De eide ikke jorda selv, men fikk bruke den mot å betale landskyld (jordleie) til eieren. Store jordeiere – konge, aristokrati og kirkelige institusjoner – kunne eie flere hundre gårder og gårdparter. De fikk satt opp jordebøker for å ha oversikt over eiendom og rettigheter. Små jordeiere klarte seg godt med hjemmelsdokumentene .

Så godt som alle bevarte jordebøker gjelder kirkegods. De største og viktigste finnes i Riksarkivet, blant dem Biskop Eysteins jordebok. En annen er Bergens kalvskinn, som gir oversikt over geistlig gods i Bergen bispedømme rundt 1350. Aslak Bolts jordebok fra 1430-tallet omfatter gods som lå til erkebispesetet i Nidaros. I tillegg er det et par mindre jordebøker som Norges siste erkebiskop, Olav Engelbrektsson, eide.

Alle jordebøkene fra middelalderen er trykt. De er uvurderlige som kilde til stedsnavn-forskning, og til språk, gårdshistorie, økonomisk historie og kirkehistorie.

Regnskaper

Av bevarte regnskaper fra senmiddelalderen har Riksarkivet Olav Engelbrektssons regnskapsbøker, som er utgitt særskilt. Andre regnskapsbøker og mindre jordebøker fra 1500-tallet er trykt i serien Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede.