Autentisitet

Besegling er den vanligste måten å vise autentisitet på – at et dokument er det som det gir seg ut for å være. Besegling av hjemmelsbrev er et typisk eksempel.

Kirograf (av gresk for håndskrift) er et hjemmelsbevis utstedt i to eksemplarer, ett til hver av partene i en transaksjon. To identiske brevtekster ble skrevet på ett pergamentark. Man skrev gjerne Chirographus mellom de to tekstene og klipte så tekstene fra hverandre i et sikk-sakkmønster. Ved behov kunne partene sammenpasse de to delene og på den måten vise at de var ekte.

Kirograf fra 1319

Kirograf. NRA AM fasc. 31 nr. 17 og 18.

Bildet er av den eneste kirografen i Riksarkivet der begge delene er bevart. Dokumentet, fra 1319, gjelder utskifting av jord mellom biskop Håkon i Stavanger og hans domkapittel. Vi har begge de identiske delene fordi arkivene til avtalepartene ble slått sammen etter reformasjonen.

Forfalskninger

Middelalderen er blitt kalt forfalskningenes tidsalder. Falske hjemmelsbrev ble produsert i fleng overalt i Europa. I Riksarkivet er det bevart et betydelig antall falske hjemmels-brev som er skrevet på midten av 1600-tallet. Falskneriene ble framlagt som bevismiddel i rettssaker om jordeiendom og andre eierrettigheter. Noen av dem ble akseptert som rettsgyldige. Skrift og språk er det som først og fremst avslører falske brev.

Også de falske brevene er trykt i Diploma-tarium Norvegicum og registrert i Regesta Norvegica.