De eldste landsdekkende kartprosjektene

I et brev til kongen i 1662 skrev direktøren for navigasjonsskolen i København, Bagge Wandell, at han planla å lage sjøkart over norskekysten. Disse planene ble det aldri noe av. I 1688 tok Melchior Ramus, viselektor ved latinskolen i Trondheim, et initiativ til å kartlegge hele landet. Etter fire års arbeid var han ferdig, men han døde før han fikk trykt kartene. I dag kjenner vi til hans kart over Trøndelag og Nord-Norge og over Vest- og Sørlandet. Riksarkivet har originale skisser til kartene over Nord-Norge.

Melchior Ramus’ kart over Finnmarken

Melchior Ramus’ kart over Finnmarken. NRA GA 261

Tanken om å få laget sjøkart over Norge levde videre, og i 1702 ga visestattholder Gabel oppdraget til Johan Hansson Heitmann. Men før Heitmann var ferdig med arbeidet, døde Gabel, og det var ikke lenger mulig å få offentlig støtte til å trykke kartene.

I 1761 fikk Ove Andreas Wangensteen utgitt et kart over Norge. Dette var det første kartet som viste hele Norge, og som var tegnet av en norsk kartograf. Mangelen på norske trykkerier med nødvendig kompetanse og utstyr var et problem for å få trykt kart. Først i 1854 ble det installert en kobbertrykkpresse i Norge.

Karttegning i offentlig regi

De tidligste detaljkartene og tegningene i Norge ble laget innenfor de fagområdene som hadde størst behov for dem i sin daglige virksomhet. Det gjaldt særlig to miljøer og fagetater, bergverkene og militærvesenet. Bergverkene trengte kart over områdene der gruvedrift foregikk, og dessuten tegninger over gruver og tekniske installasjoner. Militærvesenet trengte kart og tegninger over festningsanlegg og strategisk viktige områder. Det var ikke alltid nødvendig at tegnerne hadde profesjonelle ferdigheter, men det var en fordel for sikker bruk og fortolkning av kart og tegninger.

I 1757 ble Bergseminaret opprettet på Kongsberg, der sølvverket hadde vært i drift siden 1624. På Bergseminaret ble det undervist i bergvitenskap etter mønster fra Mellom-Europa, særlig Tyskland. Karttegning var ett av fagene.

For militæretaten ble det alt i 1750 opprettet et militærakademi i Christiania, kalt Den mathematiske Skole. Den er forløperen til dagens krigsskole. Her ble elevene blant annet undervist i landmåling og tegning. Men denne institusjonen drev ikke med systematisk kartlegging. Utarbeidelsen av topografiske kart til militært bruk ble en oppgave for Den militære oppmåling, som ble opprettet i 1773. I 1784 ble oppmålingen også tillagt oppgaven med å produsere sjøkart.

Alt på 1700-tallet foregikk det også karttegning utenfor bergverkene og militærvesenet. I hvert av de fire stiftamtene ble det ansatt konduktører. De hadde til oppgave å utarbeide kart i forbindelse med oppmålingsforretninger og eiendomstvister. Med spesialiseringen innenfor sentraladministrasjonen på 1800-tallet fikk vi flere myndigheter der utarbeidelse av kart og tegninger ble en del av saksfeltet. Det gjaldt for eksempel havnevesenet, fyrvesenet og vassdragsvesenet. Denne spesialiseringen fortsatte på 1900-tallet. 

Attakkplan for Akershus 1778

Attakkplan for Akershus 1778. NRA KHB M1-1