Temasider om andre verdenskrig

Okkupasjonsårene var begivenhetsrike på mange områder. På disse sidene kan du lese mange artikler, se på bilder og få tips om hvilke arkiver som finnes.

Materiale om Vidkun Quisling

Vårslippet 2013 er i sin helhet viet Vidkun Quisling. Riksarkivet presenterer fire bolker med digitalisert materiale: Familiebrev og karakterbøker, syvende sanser, fotografier samt hele landssviksaken mot ham.

Vaktjournalen fra Oscarsborg

Vaktjournalen fra Oscarsborg festning 8.-9. april 1940 gjengir hva som ble observert fra hovedvakten på Oscarsborg de skjebnesvangre timene tidlig om morgenen 9. april 1940 da tyske krigsskip kom inn Oslofjorden.

Kongens ”nei” 10. april 1940

Det tyske angrepet på Norge natten til 9. april 1940 kom uventet på den norske regjeringen. ”Kongens nei”, fikk stor betydning for den videre utvikling av krigen i Norge. Dette er det fremste dokumentet fra regjeringen som ga legitimitet til aktiv motstand mot tyskerne.

Mat og drikke under krigen

Allerede i april 1940 var det mangel på viktige forbruksvarer i Norge. Nesten alle varer ble rasjonert de neste fem årene. Forbrukerne ble tildelt rasjoneringskort, men de tilmålte kvotene var langt fra tilstrekkelige. Det gikk en stadig strøm av brev til myndighetene fra enkeltpersoner, institusjoner og bedrifter med søknader om økte tildelinger av alle typer nærings- og nytelsesmidler.

Motstand

NS-regimet møtte sterk motstand på mange forskjellige måtar. Nokre nordmenn viste samhold og vilje til motstand med binders eller mai-blomst i jakkeslaget eller raud topplue på hovudet. Organiserte grupper så vel som enkeltpersonar dreiv med væpna aksjonar og forskjellige former for illegalt arbeid. For enkelte blei det viktig å få motstandaren direkte i tale, mens andre gjorde sitt med deltaking i farefulle sabotasjar.

Norske fanger

Det er anslått at bortimot 40.000 nordmenn ble arrestert av tyskerne eller NS under okkupasjonen. Norske politiske fanger havnet i leire eller fengsler i ulike deler av landet under varierende forhold. Fengslene var drevet av tyske eller norske instanser. Vi viser her utvalgt kildemateriale fra fangeleirene Bredtveit og Grini.

Les flere:

Andre verdenskrig - kildene

Statsarkivet i Bergen gir et grunnriss av krigens gang, gjennom kildene.

Blücher

Natt til 9. april 1940 gled den tyske panserkrysseren Blücher inn Oslofjorden.

April 1940 på Agder

En god del dokumenter i arkivene er fra 9. april og påfølgende dager og gir innblikk i hva som skjedde på Agder de første dagene av krigen.

Hamsun flyr til Tyskland

Lufthansas protokoll over reisende med et sivilt Junkers 52-fly mellom Norge og Tyskland i perioden 23. august 1941 - 8. mai 1945.

Familien Scharff

Under andre verdenskrig skjedde det som vi i dag kjenner som "holocaust" eller jødeutryddelsene. Vi ser på den jødiske familien Scharff fra Hønefoss og deres historie ut fra de kildene som finnes ved Statsarkivet i Kongsberg.

Jødeforfølgelsen på Agder

Fem beboere på Agder ble definert som jøder da de ble arrestert under krigen, nemlig Paul Schles i Lillesand, Grete Doller og Friedrich Doller i Grimstad, Viktor Fischer i Oddernes og Bernhard Kletzewski i Kvinesdal. De overlevde krigen. Hvis man var gift med en ikke-jøde, skulle man ikke deporteres og myrdes.

Lærernes holdning

Denne nettutstillingen viser eksempler på hittil upubliserte dokumenter om lærernes holdningskamp på Agder under 2. verdenskrig.

Hverdagsliv på Sørlandet

I arkivene kan man finne utallige eksempler på små og store hendelser fra dagliglivet under krigen.

Illegale plakater 1942

Arkivet etter Kriminallaboratoriet ved Oslo politikammer befinner seg i Statsarkivet i Oslo. 7. juli 1942 journalførte man der en henvendelse fra Statspolitiet. Det dreide seg om en rekke illegale plakater med blandet innhold. Kriminallaboratoriet fotograferte dem opp, og det er blant disse fotografiene vi har valgt utstillingsobjektene denne gang.

Ulovlig tyttebærplukking i 1942

Har du plukket tyttebær? Du plukket vel ikke bærene før de var modne? Det gjorde Kari, Svein, Gunnar og Ingrid i 1942, og derfor ble de tatt til politiet i Trondheim for forhør. Den 6. september 1942 var de fire ungdommene ute i Løbergmarkene i Horg for å plukke bær. De skulle egentlig plukke blåbær, men da de ikke fant så mye, tok de med seg litt tyttebær. Men det skulle de ikke ha gjort.

Kirkelige tjenester blant norske flyktninger i Sverige

Kirkelige tjenester for norske flyktninger i Sverige startet høsten 1942 med en omreisende prest som drev sosialt arbeid, holdt gudstjenester og velsignet flyktningeekteskap. Snart kom det flere prester til, og arbeidet kom inn i mer faste former.

Karikaturtegninger fra 2. verdenskrig

Ved Statsarkivet i Bergen, mottok vi mot slutten av 2009 en gammel utklippsbok fra andre verdenskrig. Boken har tilhørt en norsk løytnant ved navn Morten Quist-Hanssen.

Offentlig dans i okkupasjonstida

Dansetilstelninger har tradisjonelt vært viktige møteplasser. Under okkupasjonen ble dette slått ned på, og med forordning av 4. oktober 1941 ble det forbudt med offentlig dans. Det var full forvirring om hva slags type dans dette forbudet omfattet, og i mai 1942 sendte derfor lederen for Ordenspolitiet et brev til politimesteren i Kongsberg der han spesifiserte nærmere hvilke typer dans som måtte regnes som lovlige. 

Regjeringsprotokoller fra krigen

Riksarkivet publiserer i årets vårslipp over 15 000 dokumentsider fra krigsårene. Det er alle regjeringsprotokollene fra andre verdenskrig som nå er digitalisert og gjort tilgjengelige på Digitalarkivet. For første gang kan alle som ønsker det sitte hjemme i sin egen stue og studere fem forskjellige regjeringers vedtak og bestemmelser.

Norske jøder

Under 2. verdenskrig ble til sammen 771 jøder sendt fra Norge til tyske avlivingsleirer i Polen. Bare noen få av dem overlevde krigen og kom tilbake. De fleste som ble deportert, ble tatt ved de organiserte jødeaksjonene som fant sted høsten 1942.

Norsk Lebensraum i øst?

Da Hitler-Tyskland angrep Sovjetsamveldet 22. juni 1941 vekket det drømmer i Quisling-regjeringen om et eget norsk territorialt interesseområde i de ressursrike områdene i øst.

Kjell Løchens dagbok  

Ved utbruddet av 2. verdenskrig var Kjell Løchen en relativt vanlig ung mann på 27 år bosatt i Oslo. Et snaut år ut i krigen bestemmer han seg for å flykte landet for å melde seg til aktiv kamp mot tyskerne. Den 11. mars 1941 starter den lange ferden gjennom blant annet Sverige, Russland, Tyrkia, Irak, Iran, India, Sri Lanka, Sør-Afrika og Trinidad før han i september samme år endelig ankommer Canada. Underveis skriver han en dagbok.

Norske flyktninger i Sverige

Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, kom det gjennom krigsårene mer enn 50.000 flyktninger fra Norge til Sverige. De norske myndighetene måtte håndtere et helt flyktningsamfunn. Redskapet for dette var den norske legasjonen og Flyktningskontoret i Stockholm. I 1941 ble det opprettet et mottakssenter for flyktninger i Öreryd i Småland. Året etter ble mottaket flyttet til Kjesäter i Södermanland.

Frigjøringen i Bergen 8. mai 1945

8. mai 1945 kapitulerte de tyske styrkene i Norge. Det gav fritt utløp for mye undertrykt glede og energi! Store folkemasser strømmet ut i gatene

Les flere:

Edvards Munchs testamente og dødsbo

Edvard Munch døde barnløs i sitt hjem på Ekely i utkanten av Oslo 23. januar 1944.

Arkivet som gjemmested

I en liten konvolutt i en eske med innkomne brev fra Akershus vegkontor 1914 oppbevares det en liten hemmelighet.

Det første brevet fra Tyskland

I slutten av november 1943 ble Universitetet i Oslo stengt og de fleste studenter forsøkt arrestert. 644 av dem ble sendt til Tyskland. Månedens dokument for juli er det første brevet medisinerstudent Sten Bille fikk sendt hjem til foreldrene i Hurum.

Max Manus

"Max Manus" var den mest omtalte filmen i 2008, og det er gitt ut en bok basert på filmen. Det er neppe like kjent at han er rikt representert i arkivene. Nå gir vi deg sjansen til å se på originaldokumenter om Max Manus fra starten av andre verdenskrig.

Kart over fangeleirer langs Nordlandsbanen

Under 2. verdenskrig var det viktig for tyskerne å bygge ut jernbanelinjen gjennom Nordland. Organisation Todt, som sto for mye av tyskernes byggevirksomhet i Norge under krigen, sto for arbeidet med å bygge ut Nordlandsbanen.

Tilstanden i fangeleire i Nordland ved krigens slutt

Ved slutten av 2. verdenskrig var det til sammen drøyt 78 000 krigsfanger i Norge. Av disse var 75 000 sovjetiske, 1600 polske og 1600 jugoslaviske. Mange var omkommet i fangenskap.

Jugoslaviske krigsgraver i Norge

Under krigen ble om lag 4200 jugoslaviske krigsfanger sendt til Norge som tvangsarbeidere. De fleste av dem arbeidet trolig med å bygge Nordlandsbanen. De ble svært dårlig behandlet. Mange ble drept, og de fleste fikk lite og dårlig mat. Kombinert med brutal behandling og hardt arbeid førte dette til at flertallet av fangene døde under oppholdet i Norge. Ved krigens slutt var bare ca 1600 i live.

Barns minner fra krigen

“Fangene som var igjen måtte ligge med ansiktet og hendene helt ned i grusen i 24 timer uten mat, og hvis de rørte på et lem, fikk de straks ei kule i kroppen. Samme kveld kom det en bil med tyskere fra Mo for å skyte fanger. 40 måtte bøte med livet. En stor massegrav ventet dem. Jeg satt på verandaen hos bestefar og hørte det ene smellet etter det andre i stillheten.”

Bomber over Laksevåg i Bergen - Holen skole 1944

Onsdag 4. oktober 1944 vil for alltid bli stående som den svarteste dagen i Laksevågs historie. Denne høstmorgenen gikk 140 britiske bombefly til angrep på tyskernes ubåtbunker i Nordrevågen. Men bare noen få bomber traff målet; de fleste falt ned over den vanlige bebyggelsen og drepte 193 sivile.

Bombinga av flytedokken på Laksevåg i 1944

Den 11. september 1944 klarte ein engelsk dvergubåt å sprenga flytedokken ved Bergens mekaniske verksted (BMV) på Laksevåg i Bergen. 17 norske arbeidarar omkom, og éin av dei vart aldri funnen igjen.

Frigjøring og gjenreisning i Troms og Finnmark

Øst-Finnmark ble frigjort allerede høsten 1944, da russiske soldater ankom Bjørnevatn 25. oktober 1944. I resten av Troms og Finnmark kom frigjøringen først 8. mai 1945.

Sosiale arrangementer

Hos lensmannen kan det være oversikter over tillatelser for gjennomføring av sosiale arrangementer. Dette utdraget fra Skoger lensmannskontor i 1945 viser ulike forlystelser, hvem som skulle arrangere dem og hvor de skulle holdes. Her er det både filmfremvisning, avslutningsfester og festlig samvær med dans – anledninger hvor folk møtes for å være sammen, bli underholdt og skape minner.