Branntakstprotokoller

Hva inneholder de?

For den som er interessert i hvordan gamle hus så ut og var konstruert er branntakstprotokoller en sentral kilde. Her kan man finne opplysning om byggematerialer, husets størrelse, antall etasjer og antall skorstener, antall vinduer og dører, samt opplysning om de enkelte rom i huset. I branntakstprotokollen kan vi bli med takstmannen fra rom til rom og danne oss en opfatning av hvordan huset så ut.

branntakst

Branntakstprotokoll

Hva ble forsikret?

Det ble påbudt å brannforsikre hus i kjøpstedene i 1767, og alle hus skulle takseres hvert 10. år. Huseiere på  landet hadde også anledning til å la sine hus brannforsikre, men det var stort sett embetsgårder som ble forsikret, ikke vanlige bondegårder. Fra ca. 1845  ble det vanlig å brannforsikre bygninger på landet, selv om det fortsatt var frivillig. Branntakstene ble ført av Magistrat eller byfogd i byene og av lensmannen på landsbygda på vegne av Norges brannkasse. Branntakstprotokollene ligger i statsarkivene, men kopier av dem kan finnes i Riksarkivet.

Før 1845 kunne branntakster på landsbygda bli ført inn i tingbøkene i sorenskriverarkivene, som også ligger i statsarkivene.

Søketips

De eldste branntakstforretningene er ganske summariske, men på 1800-tallet blir beskrivelsen av husene mer detaljert. Fra 1890 kunne bygninger på landet av begrenset verdi takseres i forenklede ferdigtrykte skjemaer - s.k. skjematakster. Ikke alle branntakstprotokoller har gode registre, og det kan ofte være tidkrevende å finne fram i dem. Et tips er å begynne å søke i de nyere bøkene som er mest oversiktlige. Her får du henvisning til siste holdte branntakst og du kan på den måten arbeide deg bakover i tid.

TIl en del branntakstprotokoller er det laget registre som ligger på Digitalarkivet. Her finner du også enkelte branntakstprotokoller innskannet.

Her kan du se en avskrift av en av de eldste branntakstprotokollene for å få en opfatning av hva de inneholder: Branntakstprotokollen for Trondheim fra 1766 .

Tingbøker

Tingbøker er en av de eldste kildene som kan fortelle om hvordan et hus så ut, de går tilbake til 1600-tallet. Tingbøker inneholder dommer og referat fra tingsamlingene. Tvister om hus finnes sjelden der, men en kan finne indirekte opplysninger om hus i mange slags saker. I vitneutsagn kan en finne detaljer om rom og innbo som ikke kommer fram i andre kilder. Å søke etter materiale om et bestemt hus i tingbøkene vil nok være som å lete etter "nåla i høystakken", men en systematisk gjennomgang av tingbøker kan avdekke mye interessant bygningshistorisk materiale. I tingbøker på 1700- og 1800-tallet kan en også finne besiktigelser av hus og takster, f eks i forbindelse med brannforsikring eller opptak av lån.

Tingbøkene inngår i arkivene etter sorenskriverembetene. Statsarkivene har laget åstedsregister  over sakene som gjelder fast eiendom til de eldste tingbøkene for landdistriktene. Disse er ordnet etter gårdsnavn. Her vil også takster være registrert.

 Folketellingen 1900 - husliste

Til folketellingen 1900 for byene ble det ført separate huslister. Der framgår en del fakta om selve huset som antall etasjer og rom, hva rommene ble brukt til, om det fantes kjøkken og wc, om alle rom var bebodde, om der fantes sidebygninger osv. Huslistene er ikke lagt ut på Digitalarkivet. De kan bestilles fram i original i statsarkivene.

Embetsgårder

Fra 1600-tallet og langt ut på 1800-tallet var det vanlig at embetsmenn hadde bolig i tilknytning til sitt kontor. Boligen var en del av lønnen, og embetsmannen hadde ansvar for vedlikeholdet. Boligen ble jevnlig inspisert av arbeidsgiveren og teknisk kyndige personer. Man kan derfor finne ganske mye kildemateriale om embetsboliger.

Amtmannen/fylkesmannen hadde overoppsyn med embetsgårdene. I deres arkiv, som ligger i statsarkivene, kan man finne synsforretninger og andre opplysninger om for eks. fogde- og sorenskrivergårder. Man vil naturligvis også finne opplysninger om amtmannens / fylkesmannens egen embetsgård her. Når det gjelder beskrivelser av prestegårder og kirker - les mer under tegninger.