Pantebøkene

Pantebøkene inneholder rettsgyldige avskrifter eller gjenparter av dokumenter som er innlevert og godtatt til tinglysing. Dokumentene er innført i protokoller i kronologisk rekkefølge etter når de ble tinglyst. De fleste pantebøkene er håndskrevne. Landets eldste pantebok er fra 1670. Før 1880 er bøkene skrevet med gotisk skrift og er vanskelig å lese. Om du skal bruke et så gammelt dokumet i rettslig samenheng kan du bestille en maskinskrevet avkrift fra statsarkivet. For å finne fram i pantebøkene slår man opp i panteregisterene. .

Panteregistrene

Panteregistrene er registre som skal lette framfinningen i pantebøkene. Hvert gårdsbruk har sin side i panteregisteret med en kronologisk oversikt over alle tinglyste dokumenter. Registrene viser til hvor de tinglyste dokumentene finnes gjengitt i sin helhet i panteboken (panteboknummer og sidetall). Panteregistrene er forløper for grunnbøkene, som ble innført etter den nye tinglysingsloven av 1935. Panteregistrene er registrert på gårdsnavn.


På dette oppslaget ser vi at bruket "Norly" (bruksummer 9) tilhørende gården Rokones gårdsnummer 134, ble skilt ut fra gårdsnr. 134 bruksnr. 8. den 21.10.1907. Skylddelingsforretningen ble tinglyst 9.12.1907 og er innført i pantebok 16 på side (folie) 214. Her er grensene til bruket (parsellen) beskrevet.

11.12 1917 ble det tinglyst et skjøte fra Ole Eriksen Rokones til Even H. Rokones på 2450 kr. Der beskrives bl.a. rettigheter og heftelser som følger med kjøpet. Selve kjøpekontrakten ble imidlertid ikke tinglyst.

De aller eldste panteregistrene (før 1800) er kronologisk satt opp, og gir ikke en samlet oversikt for hver gård, som i dette eksemplet.