Skriv ut
1941 ble Politikontoret etablert. Kontoret skulle ta seg av overvåkning, sikkerhetstjeneste og kontraspionasje ved Legasjonen. Året etter ble kontoret omorganisert med nytt navn: Rettskontoret. Bakgrunnen for omorganiseringen var behovet for mer kontroll med flyktningene. Kontoret skulle også føre kontroll med ansettelser, observasjon av opposisjonelle flyktninggrupper (kommunister) foruten forberedelser til landssvikoppgjøret etter krigen. Kontoret var først underlagt Militærattacheen, men kom samme år inn under Justisdepartementet i London. I 1943 ble Rettskontoret inndelt i flere underavdelinger som administrerte forskjellige virkeområder, blant annet overvåkning og flyktningproblematikk.
Arkivet etter Rettskontoret inneholder inn- og utgående korrespondanse fra Passkontorets rettsavdeling, innregistrering av norske flyktninger, søknader om pass, visum og innreisetillatelse til Norge.
Originalteksten bak på bildet lyder: En nyankommen flyktning avgir forklaring på Rettskontoret på Kjesäter. Det hender at nazister, partimedlemmer og frontkjempere melder seg som flyktninger, men disse avvises og interneres i svenske leire for quislinger. NTB’s krigsarkiv, Uc/ 69
Forsvarsdepartementets Etterretningstjeneste var et bindeledd til den britiske Etterretningstjenesten. FD/ E skulle samle inn opplysninger om forholdene i Norge, og samarbeide med de hemmelige organisasjonene som der var under oppbygging. I arkivet finnes flere opplysninger om Stockholm med årsmeldinger, rapporter, personell med mer.
I arkivet etter Militærattacheene i Stockholm finner man etterretningsrapporter. Det samme finnes i arkivet etter Rikspolitisjefen, som for øvrig har et bredt tilfang av materiale. Noe omhandler etterforskning av mistenkte unasjonale. Rikspolitiet bestod av 1500 mann. Skole og forlegning lå i Gottröra. Polititroppene deltok i frigjøringen av Finnmark oktober 1944.