Quisling-styrets mål var flest mulig NS-tro inn i sentrale samfunnsfunksjoner og bemanning av flest mulig NS-lojale i underordnede posisjoner av betydning. NS, med okkupasjonsmakten som mer eller mindre aktiv pådriver, forsøkte å få kontroll med hvilken informasjon som nådde befolkningen gjennom et utbygget apparat av propaganda og sensur. Den frie pressen ble kneblet og kulturutfoldelse og skoleundervisning ble underlagt politisk og ideologisk kontroll.

Det var selvsagt en umulighet å skaffe nok kvalifisert personale som politisk var på NS side til å fylle offentlige stillinger. Derfor ble det i mange sektorer avkrevet lojalitetsærklæringer og tvungen innmelding i nazifiserte organisasjoner. Dette førte til en rekke konfrontasjoner mellom sivilbefolkningen og NS-staten. Quisling-regjeringens nyordningsforsøk led etter hvert nederlag på de fleste områder.

Stortinget med tysk banner er hentet fra PA-1209/Ue/99/livet i Norge under okkupasjonen