I løpet av 2. verdenskrig ble anslagsvis 40 000 personer arrestert eller internert av tyskerne eller NS-myndighetene. En del av dem slapp løs etter kort tid, men flere titalls tusen tilbrakte opptil flere år i ulike former for fengsler og leirer. De fleste ble holdt i fangenskap i Norge, men flere tusen ble også sendt til Tyskland der mange tilbrakte resten av krigsårene. Mange ble drept eller døde av andre årsaker mens de satt i fangenskap.

Det var mange grunner til at folk ble tatt. Jødene skulle avlives mens politifolk, offiserer og studenter ble internert fordi tyskerne anså dem som en mulig trussel i motstandskamp. Det samme gjaldt kommunister. Nordmenn som deltok aktivt i allierte militære styrker og som ble tatt til fange av tyskerne, ble holdt som ordinære krigsfanger. Verre kunne det være for norske sivile som ble tatt for aktiv motstands- og sabotasjeaktivitet. De ble ofte holdt i fangenskap under dårlige forhold i konsentrasjonsleirer og tukthus i Tyskland og en del ble henrettet.

Vinteren 1942 måtte den jødiske familien Feinberg i Oslo gå til politiet og få stemplet en rød ”J” i legitimasjonskortene sine. Her er politiets gjenpart av kortet til familiens 19 år gamle datter Rachel. Et halvår senere ble hele familien sendt til Auschwitz der Rachel straks ble drept i gasskammer. Referanse: S-1708 Sosialdepartementet, Våre falne, Ec 21 A.