Etter 9. april fryktet både fagfolk og folk flest en alvorlig økonomisk krise. Norge var svært avhengig av eksport og import, og ble nå stengt ute fra de viktigste markedene.

Belastningen tyskerne påførte norsk økonomi var større enn for de fleste andre okkuperte land, målt pr hode. Men det ble ingen økonomisk krise. Okkupantens enorme anleggsarbeider skapte stor etterspørsel etter arbeidskraft, varer og tjenester. I stedet for arbeidsledighet ble det mangel på arbeidskraft. Arbeidsmarkedet ble strengt regulert, og arbeidskrafta ble tvangsdirigert.

Norsk næringsliv tilpasset seg forholdene. På det økonomiske området var det få friksjoner mellom okkupert og okkupant.

Okkupasjonen tappet landet for ressurser og etterlot det med nedslitte produksjonsmidler. På den annen side kom norsk næringsliv ut av krigen forholdsvis ordnet og organisert, og mye av infrastrukturen tyskerne hadde bygd kom til nytte i fredstid.

Mange kjente produkter forsvant eller ble rasjonert. En måtte da finne alternativer, og nye produkter så dagens lys. For eksempel skapte bensinmangelen et marked for tregassgeneratoren (knott) til motorkjøretøyer. Bildet viser fabrikasjon av slike generatorer ved Strømmens Værksted. RAFA-3309/43a/4/54.

 Tyske anlegg og ”tyskerarbeid”. Tyskernes bygge- og anleggsvirksomhet var stor. Mange norske bedrifter og arbeidere var sysselsatt på disse arbeidsplassene.

Okkupanten og norsk næringsliv . På norsk side var det til å begynne med stor bekymring for at næringslivet ville gå i stå, men det skjedde ikke. En viktig årsak var at norske myndigheter og firmaer på økonomiens område valgte samarbeid, ikke konfrontasjon.

Lettmetallindustrien . Tyskernes planer for utbygging av lettmetallindustrien og tilhørende vannkraft i Norge var trolig deres største sivile prosjekt under hele andre verdenskrig innenfor det tyskkontrollerte området

Bankvesen, kroner og ”Reichskreditkassenscheine”.  Tyskerne betalte utgiftene sine med penger som ble trukket på konto i Norges Bank, til sammen nesten 12 milliarder kroner. Ved krigens slutt måtte hele pengevesenet saneres og nye sedler ble utstedt.

Utenrikshandel og forsyninger.  Utenrikshandelen foregikk bare med Tyskland og stater godkjent av Tyskland. Det meste av handelen foregikk som såkalt clearinghandel.

Sysselsetting og arbeidsformidling . Det var frykt for massearbeidsløshet, men i virkeligheten ble det mangel på arbeidskraft. Myndighetene avskaffet det frie arbeidsmarkedet og erstattet det med tvangsutskriving og tvangsdirigering.

Arbeidstjenesten (AT). Opprinnelig en frivillig ordning som ble tatt over av NS-myndighetene og gjort obligatorisk.