Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Bare et døgn etter Brocks ankomst innså Frederik 6. at han var tvunget til å avstå hele Norge for å hindre invasjon i Danmark.

I det lengste hadde kongen håpet på østerriksk støtte, men stormaktene var enige om at han måtte godta ett av Carl Johans forhandlingskrav og slutte seg til koalisjonen mot Napoleon. Fram til 14. januar foregikk det krevende forhandlinger i Kiel om fredsvilkårene. Bourke, som forhandlet på kongens vegne, fulgte Carl Johans alternativ to, nemlig at hele Norge skulle avstås mot kompensasjon i Pommern. For Frederik 6. var det avgjørende viktig å få inn i avtalen at Carl Johans styrker skulle rømme Holstein. Det lyktes da de allierte presset den svenske kronprinsen til å fortsette forfølgelsen av Napoleon.

Fredstraktaten i Kiel, datert 14. januar 1814, var et omfattende dokument med 28 artikler. I artikkel 4 avsto Frederik 6. Norge. Riket skulle ”for Fremtiden tilhøre Hans Majestæt Kongen aff  Sverrig med fuld Eiendomsret og Souverainitet,  og danne et Kongerige forenet med det Svenske”. Men Frederik 6. gjorde raskt sitt første trekk for å undergrave fredstraktaten og iverksatte et dristig dobbelspill. Den 14. januar ga han ordre til forsyningsmyndighetene og høye embetsmenn i Danmark om å forsere utskipningen av korn til Norge. Skulle Christian Frederiks reisning lykkes, måtte korntilførselen sikres før svenskene ble klar over motstandsplanene og isen hindret skipstrafikken.

Kieltraktaten

Kieltraktaten 14. januar 1814 med Frederik 6.s majestetssegl. Traktaten ble utferdiget i to eksemplarer, der det ene ble ratifisert av Karl 13. og det andre av Frederik 6. Eksemplarene ble utvekslet i København 9. februar 1814. (Original i Riksarkivet, Stockholm. Foto: Emre Olgun.)



.