Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

På grunn av den sene postgangen var det blitt lille julaften før Christian Frederik mottok kongens brev fra 7. desember om at Trondheim stift måtte avstås og om hans og Bombelles’ velvilje til et trøndersk opprør.

Christian Frederik handlet raskt. Kongen hadde bedt ham om å avverge rykter om avståelsen, og stattholderen tok nå i bruk sin velprøvde propaganda. I ”Tiden” ble det publisert en melding som varslet en snarlig fredsslutning. De fremste embetsmenn i Trøndelag ble underrettet om at det kunne ventes fred ved østerriksk megling.  Fra Trøndelag fikk Christian Frederik straks støtteerklæringer. Trønderrepresentantene på det store bankmøtet i Christiania hyllet ham slik: ”De Printz! er vort Haab. I Farens avgiørende Øjeblik ville vi samle os omkring Dem, og under Deres Banner trodse vi de brammende Trusler”.

Viktigst for Christian Frederiks fremtidige politikk var likevel brevet til Frederik 6. første juledag. Her underrettet han kongen om at trønderne uten tvil ville reise motstand mot svenskene, og at befolkningen ellers trolig ville ønske å vise sin solidaritet med trønderne. Han ba kongen om et klart svar på om han da selv, uavhengig av Danmark, skulle stille seg i spissen for nordmennene, eller om han skulle oppgi styret og forlate Norge. Samtidig ordla Christian Frederik seg slik at det var liten tvil om at han ville stille seg i spissen for en norsk oppstand. Våpenstillstanden måtte brukes til å forsyne Norge med korn, understreket han. Og det fremtidige målet måtte være at Norge igjen kunne bli forent med Danmark.

Oppgaven med å overbringe dette viktige brevet til kongen og få svar med tilbake ga Christian Frederik til sin venn og rådgiver, overadjutant Brock. Etter en lang og vanskelig reise over Kattegat nådde han fram til kongens hovedkvarter på Fyn natt til 5. januar 1814.

Kurérpass fra julen 1813.

Christian Frederik utstedte kurérpass for overadjutant Ludvig Frederik Brock 25. desember 1813. Påtegninger nederst på forsiden og på baksiden forteller hvor og når Brock viste passet og fikk hesteskyss underveis. Brock og tjeneren hans hadde også hvert sitt reisepass med falsk identitet, henholdsvis som landmåler Ludvig Bruun og landmålerassistent Søren Borup. (Brock, Ludvig Frederik RA/PA-0146/F/L002.)



.