Christian Frederik portrett

Christian Frederik. Hornemann, 1810. Rosenborg Slot, foto: Kit Weiss.

En avgjørende tid for Norge

Christian Frederiks arkiv er en vesentlig kilde for forskning om årene 1813-1814. Det inneholder for eksempel hans egenhendig førte dagbøker fra året 1814. Disse er skrevet på fransk og med nokså utydelig skrift, derfor har vi lagt ut en moderne, norsk transkripsjon av dem. Videre rommer arkivet Christian Frederiks kommentarer til grunnlovsarbeidet på Eidsvoll, og flere av grunnlovsforslagene. Du finner også riksforsamlingens høytidelige henvendelse  til Christian Frederik fra 17. mai 1814, der den bekjentgjør at Norge har fått en grunnlov og tilbyr ham kongekronen. Dokumentet er i trykt og håndskrevet versjon, på norsk og fransk.

Arkivet inneholder videre den første trykte grunnloven , med den nyvalgte kongens egne notater skrevet inn. Viktig korrespondanse inngår også: mellom Christian Frederik og Frederik 6. og mellom Christian Frederik og hans norske embetsverk. Noen av disse brevene er skrevet med sifferkode. Det minner oss om at de er forfattet i en dramatisk og farefull tid, der spioner kunne være på utkikk etter innholdet. Arkivet inneholder heldigvis også kodenøkler, og dermed er det fritt fram for den som har lyst, til å gi seg i kast med tyding av dokumenter som ikke er avkodet!

Dokumenter etter Carsten Anker, Christian Frederiks nære venn og utsending til England, er også innlemmet i Christian Frederiks arkiv.

Tilgang for enhver

Store deler av arkivet er allerede undersøkt og brukt av historikere. Digitaliseringen gjør at enhver nå kan se originalene. Men arkivet inneholder også dokumenter som til nå ikke er gjort kjent, og her er det mulig å gå på skattejakt. Christian Frederik hadde en utstrakt korrespondanse med mange nordmenn over hele landet, og blant papirene er sanger og dikt skrevet til ham. Brevene innholder også mye personal- og lokalhistorisk stoff. Den som leter, kan med andre ord finne stoff her som ingen til nå har tatt for seg - fritt fram!

Arkivets historie

Da Christian Frederik måtte frasi seg kronen og reise tilbake til Danmark høsten 1814, tok han med seg arkivet og innlemmet det i sitt eget danske. Da Riksarkivet fylte 175 år i 1992 godkjente dronning Margrethe at den delen av det samlete arkivet som gjaldt virksomheten i Norge i 1813-1814 skulle overføres til Riksarkivet. Nå er tilgangen åpnet for publikum uavhengig av hvor man måtte befinne seg, og uavhengig av Riksarkivets åpningstider.