Transkribering

Transkribering har blitt utført dels av assistenter, dels av prosjektkoordinator. Arbeidet innebærer å gi en så ordrett gjengivelse av lydopptaket som mulig, ut fra en gitt mal. Arbeidet med transkriberingen har vært mer tidkrevende enn man forutså. For det første hadde de som utførte transkriberingen begrenset erfaring med denne typen arbeid. (Grunnen til at man likevel lot assistentene/koordinator stå for transkriberingen var et ønske om å samle erfaringer internt i prosjektet). For det andre var det bakgrunnsstøy på flere av båndene, flere av intervjuobjektene snakket relativt utydelig, og utstyret som ble brukt (først og fremst til transkriberingen) kunne ha vært mer moderne. Dette problemet gjorde seg mindre gjeldende da digitalt opptaksoppstyr ble tatt i bruk. Transkriberingen ble også utført av personer som alle hadde andre oppgaver eller forpliktelser i tillegg, det vil si at arbeidet ble gjort på deltid.

Redigering

Etter transkribering er alle intervjuene redigert. Redigeringen innebærer at det blir gjort språklige bearbeidinger som ikke endrer betydningsinnholdet i det som ble sagt. Redigeringens mål er å beholde det muntlige preget samtidig som utskriften skal fungere som en lesbar tekst. Dette innebærer at man forsøker å redusere antall ufullstendige setninger, og at unødvendige gjentakelser, "fyllord" og liknende redigeres vekk.

Redigeringen har vært viktig også for å ivareta den intervjuedes interesser: En redigert versjon av intervjuutskriften ble sendt til respondentene for godkjennelse. De fikk anledning til å foreslå at deler av intervjuet klausuleres, strykes eller unntas offentlighet, noe som først og fremst er aktuelt i forhold til utsagn om enkeltpersoner. I noen tilfeller har respondentene føyd til opplysninger utover dem som har kommet fram i selve intervjusituasjonen. Slike tilføyelser har som oftest stor interesse, og blir innarbeidet. I de tilfellene slike tillegg kan føre til klare forskyvninger i forhold til det som ble sagt, altså være betydningsendrende omskrivninger eller "forskjønnelser", er det vanskeligere å akseptere dem. Da er det foreslått en annen redigering av den opprinnelige versjonen, eller en klausulering/stryking av den aktuelle passasjen.

Bearbeidingen av utskriftene fra førstegangs-redigert til endelig godkjent versjon har i de fleste tilfellene blitt gjort i nært samarbeid mellom respondentene og prosjektkoordinator. Denne prosessen har vist at respondentene har en tendens til å ønske en noe sterkere skriftliggjøring enn det vi fra prosjektets side i første omgang hadde lagt opp til. I enkelte tilfeller har respodenten bedt om en ekstra redigering. Fra prosjektets side har vi lagt vekt på å informere respondentene om vårt ønske om å beholde noe av den muntlige formen, men vi har stilt oss positivt til respondentenes eventuelle ønsker om en strammere redigering av intervjutekstene.

Publisering og deponering

Forum for Samtidshistorie inngikk våren 2011 et formelt samarbeid med Riksarkivet. Avtalen innebærer deponering av alt prosjektmaterialet, samt en nettpubliseringsløsning for deler av materialet. FoSams hovedprioritering har i første omgang vært å få intervjuerne gjort tilgjengelig for forskning. I avtalen med Riksarkivet er det FoSam som har ansvaret for å behandle søknader om innsyn i de enkelte intervjuene. Når FoSam oppløses, vil ansvaret bli overført til Riksarkivet. I tillegg til transkriberte, redigerte og ferdige godkjente versjoner av intervjuene, skal også lydopptakene avleveres. Av skriftlig materialet skal dokumentasjonsmappene, korrespondanse mellom de intervjuede og prosjektet, samt administrativ korrespondanse knyttet til prosjektet deponeres.

Dokumentasjonsmappene blir gjort fritt tilgjengelige etter at de er overført til Riksarkivet, det samme gjelder de intervjuene som er blitt godkjent for tilgjengeliggjøring på Arkivverkets nettsider. Det øvrige materialet, med unntak av dokumentasjonsmappene, klausuleres i 25 år etter overføringen av materialet til Riksarkivet. Etter avleveringen til Riksarkivet vil det også være anledning til å søke FoSam om innsyn i de intervjuene som bare er åpnet for forskning. Enkelte intervjuer er klausulert i 25 år etter ønske fra respodenten.

Det har hele tiden vært full forståelse mellom prosjektet og respodenten at de selv bestemmer hvordan intervjuteksten skal håndteres. Arbeidet med å åpne for en allmenn tilgjengeliggjøring av intervjuene ble gjennomført i prosjektets avslutningsfase. Forespørsler om dette ble sendt til de respondentene som allerede hadde godkjent intervjuteksten for forskning. I forespørselen ble respondentene informert om hvordan intervjuene ville bli presentert og at de selv bestemte hvilke deler av intervjuet som kunne åpnes for tilgjengeliggjøring. Respodentene stod fritt til å reservere seg mot en allmenn tilgjengeliggjøring.