Portrett av Wenche Frogn Sælleg

Wenche Frogn Sellæg , f. 12.august 1937 i Oslo. Cand.med, politiker og lege.

Wenche Frogn Sælleg kom for alvor inn i rikspolitikken da hun ble utnevnt til miljøvernminister i Willoch-regjeringen i 1981. Før dette hadde Sellæg vært aktiv i lokalpolitikken og hadde sittet i Høyres kirke/stat-utvalg. Hun ble også vararepresentant fra Nord-Trønderlag ved stortingsvalget i 1981. Sælleg var utdannet lege, og jobbet som assisterende overlege i perioden 1975-1983.[1]

Sellæg og Høyres mål for miljøpolitikken var å gå bort fra det de selv hevdet var reparasjon som hadde preget 1970-tallets miljøarbeid. Høyre mente at miljøvern måtte være et statlig ansvar, men ønsket seg større lokal ansvarsmyndighet.[2] Internasjonalt ønsket regjeringen å bekjempe sur nedbør gjennom internasjonale konvensjoner. Sælleg gikk av som miljøvernminister i 1983, da Willoch-regjeringen ble utvidet med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Sælleg gikk da tilbake til yrkeslivet og Namdal Sykehus.[3]

Det var et ønske fra krefter i Nord-Trønderlag i 1984 for å få Sellæg på førsteplass på nominasjonslisten til Stortingsvalget i 1985. Nominasjonskomiteen innstilte henne på førsteplass, men hun trakk seg for å unngå personstrid med da sittende stortingsrepresentant, Gunnar Vada. I tillegg hadde et mindretall i Høyres valgkomité i 1984 innstilt Sellæg til 2. nestleder. Flertallet gikk inn for Arne Skauge og han ble valgt på partiets landsmøte.[4] 

Selv om hun valgte å gi fra seg førsteplassen på Høyres liste i Nord-Trønderlag, kom Sellæg inn på Stortinget ved valget i 1985. Hun gikk rett fra valgkamp og inn i regjering, da hun tok over som justisminister for Mona Røkke. Særlig aktuell ble innvandringspolitikken, og de utfordringer det var i å legge til rette for et fungerende mottaksapparat for flyktninger. Sellæg var også opptatt av effektivisering i politiet, som skulle oppnås ved mindre administrativt arbeid ved innføring av EDB.[5] Sellæg la også frem narkotikameldingen i mars 1986. Her ble det lagt fokus på en mest mulig helhetlig narkotikapolitikk, med fokus på politi og tollvesenet, forebyggende arbeid og internasjonalt samarbeid.[6] Sellægs tid som justisminister ble kort. 29. april 1986 stilte Kåre Willoch kabinettspørsmål for å få gjennom en økning av bensinavgiften. Dette lyktes ikke, og regjeringen gikk av 9. mai 1986.

Siden Sellæg var innvalgt på Stortinget fortsatte hun i rikspolitikken, og hun gikk inn i Kirke- og undervisningskomiteen. Fra oktober 1987 gikk hun over til Finanskomiteen. I 1988 ble Sellæg valgt til nestleder i Høyre og ble sittende frem til 1990. Hun var også leder av programkomiteen i perioden 1987-1989 og senere leder av valgkomiteen i perioden 1992-1994.[7]

Sellæg ble gjenvalgt til sin andre periode på Stortinget i 1989. Da de borgerlige partiene greide å enes om en regjeringsplattform med Jan P. Syse som statsminister, ble Sellæg statsråd for tredje gang. Som sosialminister fikk hun anledning til å arbeide med et fagfelt som stod nært hennes profesjon. Regjeringspartiene gikk blant annet inn for private sykehus. Sellæg selv pekte på at folk skulle kunne bruke penger på å kjøpe seg helsetjenester, slik at køene ble kortere for dem som ble stående tilbake.[8]Sellæg foreslo også at det skulle innføres egenandel på mat i sykehusene, men dette forslaget hadde liten oppslutning blant de andre partiene på Stortinget.[9]Eldreomsorgen fikk mye oppmerksomhet under Sellægs tid som sosialminister, og hun fikk oppleve befolkningens fortvilelse over de eldres hverdag. Sellæg la i februar 1990 en tiltakspakke for pleietrengende eldre med akutte behov, spesielt rettet mot problemene innen eldreomsorgen i Oslo.[10] Sellæg pekte også på at over halvparten av Sosialdepartementets midler var bundet opp i faste poster i form av trygdeutbetalinger som pensjoner og sykepenger, og ville stramme inn de høyeste tilleggspensjonene for å sikre folketrygdens økonomi.[11]

Syse-regjeringen gikk av i november 1990 som et resultat av EØS-forhandlingene. Sellæg fullførte sin siste stortingsperiode i justiskomiteen. Etter dette trappet hun ned sitt politiske virke og gikk tilbake til å utføre sitt yrke som lege, blant annet som overlege ved medisinsk avdeling på Namdal Sykehus.[12]

______________________________________________________________________________________________

[1] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=WESE

[2] Stortingstidende. 126. ordentlige stortingsforhandlinger 1981-1982. Centraltrykkeriet 1982, s.165.

[3] Frogn Sellæg efter Røkke”, Aftenposten , 28.9.1985.

[4] ”Ny annen viseformann i Høyre: Skauge utfordres”, Aftenposten , 12.4.1984 og Wenche Frogn Sellæg til Stortinget?”, Aftenposten , 7.6.1984.

[5] Stortingstidende. 130. ordentlige stortingsforhandlinger 1985-1986. Centraltrykkeriet 1986, s. 166.

[6] St. forh. 1985-1986, s. 2229-2230.

[7] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=WESE

[8] Stortingstidende. 134. ordentlige stortingsforhandlinger 1989-90. Centraltrykkeriet1990, s. 2583.

[9] ”Ingen egenandeler på mat”, Aftenposten , 9.11.1989.

[10] ”Navn i nyhetene: Wenche Frogn Sellæg”, NTB , 8.2.1990. og ”Den akutte krise”, Aftenposten, 24.2.1990. 

[11] ”Frogn Sellæg vil slippe private til – Ring får ja til sykehus”, Aftenposten , 28.10.1989

[12] http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Representantene/Representantfordeling/Representant/?perid=WESE