Skriv ut
Arkivloven
Arkivloven er en generell lov for alle typer offentlige arkiver. Den har også bestemmelser om bevaring av private arkiver. Arkivloven har som formål å sikre arkiver som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at disse kan bli tatt vare på og gjort tilgjengelig for ettertiden. Bevaring og tilgjengeliggjøring for ettertiden er formålet med loven. Arkivloven trådte i kraft 1.1.1999, og var basert på rapporten "Samtidens arkiver - fremtidens kildegrunnlag" (NOU 1987:35).
Arkivforskriften
Arkivforskriften springer ut fra og utdyper arkivloven. Forskriften er et omfattende dokument som regulerer de fleste sider ved arkivfunksjonen i offentlig forvaltning
Riksarkivarens forskrift
Riksarkivarens forskrift om behandling av offentlige arkiver er gitt med hjemmel i flere paragrafer i arkivforskriften. Også dette regelverket har status som forskrifter. Det er viktig å skille mellom disse forskriftene og arkivforskriften som er gitt ved kongelig resolusjon.
Hvem gjelder loven for?
- Arkivloven gjelder for alle offentlege organ med unntak for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og andre organ for Stortinget.
- For kommuner og fylkeskommuner gjelder egne regler for oppbevaring av eldre og avsluttede arkiver.
- Noen offentlige utvalg lager egne arkiv, eller dokumentene arkiveres hos det organet som opprettet utvalget.
- Rettssubjekter der offentlige organer har halvparten av stemmene i det styrende organet eller kan velge medlemmer som har det, er underlagt offentlighetsloven. De må føre journal etter arkivloven med forskrifter.
Forholdet til andre lover
Offentlighetsloven har bestemmelser om plikt til å føre journal som viser til arkivforskriften.
Forskrift om informasjonssikkerhet henviser til arkivloven og Arkivverket.
Personopplysningsloven har bestemmelser om sletting som henviser til arkivloven.