Skriv ut
Funksjoner og ansvarsområder
Ta utgangspunkt i kartleggingen av organets eller organenes funksjoner og ansvarsområder. Har organet funksjoner og ansvarsormåder som det er viktig å dokumentere for ettertiden?
Hvordan er saksbehandlingsprosessene i organet? Er saksbehandlingen rutinepreget eller skjønnsbasert? Det er normalt viktigere å dokumentere saksbehandling der det brukt mye skjønn enn saksbehandling som er rutinepreget og forutsigbar.
Hva hører normalt inn under organets ansvarsområde og hva utføres bare unntaksvis? Har organet i en kortere periode hatt spesielle oppgaver som det er viktig å dokumentere? Ble organet opprettet eller viktige saksfelt innført i perioden som skal bk-vurderes?
Myndighetsutøvelse og rolle i samfunnsutviklingen
Se på organets beslutningsmyndighet og plassering i det adminstrative hierarkiet. Hvor stor gjennomslagskraft har organet? Tar organet prinsipielle avgjørelser som blir rettesnor for andre organers saksbehandling? Legger organet, gjennom utredninger eller forarbeid til nye lover, premissene når viktige beslutninger skal tas?
Hvilke konsekvenser får beslutningene organet tar? Får beslutningene store konsevenser for nasjonen eller for enkelte lokalsamfunn? Får vedtakene organet fatter dyptgripende og varige konsekvenser for enkeltindivider eller er de mer forbigående? Skaper organet rettighetsdokumentasjon?
Har organets beslutninger påvirket samfunnsutviklingen i en bestemt retning? Har organet hatt stor betydning for utviklingen på et bestemt samfunnsområde?
Kriteriene adminstrativt nivå, saksbehandlingens konsekvenser, saksbehandlingstype, ekstraordinære aktiviteter og pionervirksomhet, kan brukes for å vurdere bevaringsverdien på makronivå.