Skriv ut
Hva sier lovverket om bevaring og kassasjon?
Arkivloven § 9 slår fast at arkivmateriale ikke kan kasseres, dvs. slettes eller destrueres, med mindre dette er hjemlet i arkivloven med forskrifter eller Riksarkivaren har gitt særskilt samtykke til kassasjon.
Arkivforskriften § 3-20 gir påbud om bevaring av bestemte typer materiale, mens § 3-19 angir hva slags materiale som skal arkivbegrenses.
Riksarkivarens bestemmelser, kapittel III gjelder felles kassasjons- og bevaringsbestemmelser for statsforvaltningen (egenforvaltningssaker).
Riksarkivarens bestemmelser, kapittel IV og V, regulerer bevaring og kassasjon i kommunesektoren.
Utarbeiding av bevarings- og kassasjonsplan
For materiale som ikke kommer inn under arkivbegrensningen i § 3-19, eller bevaringspåbudet i § 3-20 eller omfattes av bestemmelsene i kapittel III, IV og V, skal det utarbeides kassasjonsregler. Kassasjonsreglene skal gi oversikt over hva som skal bevares, og hva som kan eller skal kasseres, eventuelt hvor lenge materialet skal oppbevares før kassasjon.
Uhjemlet kassasjon
Arkivloven og arkivforskriften skal sikre at bevaringsverdige arkiver ikke blir kassert.
Uhjemlet kassasjon innebærer at man tilintetgjør, makulerer, ødelegger eller sletter arkiver uten at dette er hjemlet i lov eller forskrift eller er godkjent av Riksarkivaren. Fremtidig forskning kan som en følge av dette bli skadelidende og enkeltpersoner kan i verste fall ikke bli i stand til å dokumentere sine rettigheter.
Hovedprinsipper for arbeidet med bevaring og kassasjon
Arkivverket har utviklet en metodikk for arbeidet med bevaring og kassasjon. Den er formulert i dokumentet "Hovedprinsipper for Riksarkivarens arbeid med bevaring og kassasjon i offentlig forvaltning", som ble godkjent av Riksarkivaren 11.08.2006. Dokumentet er en bearbeiding og videreutvikling av Bevaringsutvalgets rapport fra 2002.