Ved kongelig resolusjon av 11. oktober 1865 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en "almindelig Folketælling" natten mellom 31. desember 1865 og 1. januar 1866 . Tellingen skulle omfatte alle i Norge. De som var fraværende fra sin faste bopæl på tellingstidspunktet (på reise, til sjøs osv.), skulle tellest ved bostedet sitt. Personer som var midlertidig tilstede (på besøk) på tellingstidspunktet, skulle ikke telles der de var på besøk.

Arbeidet med å samle inn tellingslistene startet 8. januar 1866.

Folketellingen var nominativ, dvs. at hele befolkningen ble listet med fullt navn. Tellingen er den andre i rekken av nasjonale, nominative folketellinger - den første ble holdt i 1801.