Kong Carl Johan

Det var etter initiativ fra Carl Johan at folketellingen 1815 ble vedtatt. Han ønsket å finne ut Norges økonomiske forhold og befolkningens alderssammensetning.

Folketellingen i 1815 var en landsomfattende numerisk telling som ble gjennomført 30. april 1815. Årsaken til tellingen var at Sverige trengte en statistisk oversikt over Norges økonomiske situasjon. Dette var viktig siden de to landene gikk sammen i union i 1814.

For å få gjennomført tellingen ble det laget to typer skjemaer som gav en oversikt over antall mennesker fordelt etter sivilstatus, kjønn, alder og yrkesgrupper. Skjemaene ble sendt til stiftamtmennene og biskopene i Norge til fordeling. I byene var det magistratene som hadde ansvaret for tellingen, mens det på landet var sogneprestene.

Folketellingen var numerisk, dvs. at befolkningen ble kun talt og ikke navngitt. For noen byer og prestegjeld er det likevel bevart navnelister. Noen av disse navnelistene er transkribert og tilgjengelig for søk i Digitalarkivet, eksempelvis Bergen, Porsgrunn, Støren og Lier. 

Norsk lokalhistorisk institutt har tidligere utarbeidet en oversikt over hvilke lister som er bevart, men på Vestlandet har det i nyere tid dukket opp to tellinger fra 1815 som ikke er med på denne listen, nemlig Ytre Holmedal (Fjaler) prestegjeld i Sunnfjord og Strandebarm prestegjeld i Hardanger. 

Christie i 1815-tellingen for Bergen

To skannede tellingslister fra folketellingen 1815 for Bergen. En av personene som er nevnt i listen er sorenskriver Wilhelm Frimann Koren Christie (1778-1849). Han er også kjent som stortingspresident i 1814. Han dukker opp i to tellingslister for Bergen. Folketellingen viser at Christie også drev jordbruk på gården Straume i Fana. I 1815 bodde han sammen med sin bror og sine tjenestefolk.

I forbindelse med 200-års jubileet for folketellingen 1815 har Digitalarkivet publisert de 39 skannede nominative tellingene. En godbit fra dette materialet er folketellingen 1815 for Kristiania. For demografer og historikere vil dette materialet være av stor interesse. I 1801 bodde det ca. 883 500 mennesker i Norge, mens det i 1815 var ca. 885 000. En økning på rundt 2000 mennesker i en 14 års periode sier noe om de harde vilkårene i Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Men også for slektsgranskere og bygdebokforfattere vil dette materialet har stor interesse.

I skrivende stund er 17 av tellingene fra 1815 transkribert, men med frivillig innsats hadde det forhåpentligvis vært mulig å få transkribert det resterende materialet i løpet av 2015. Digitalarkivet oppfordrer derfor frivillige til å delta i denne dugnaden.

Avisen Den Norske Rigstidende ble grunnlagt i 1815 og hadde enerett på meldinger fra regjeringen. Fram til 1882 var avisen et offisielt kunngjøringsorgan. Her kan vi blant annet lese om resultatene av folketellingen 1815.

den norske rigstidende

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende Utlån: Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene

den norske rigstidende

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende Utlån: Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende Utlån: Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende Utlån: Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende

1815-statistikken i Den Norske Rigstidende. Utlån: Universitetsbiblioteket i Bergen, Spesialsamlingene

********************************

Av Kenneth Bratland, Statsarkivet i Bergen