Landssvikarkivet

Landssviksakene er en samling av de rettsdokumentene som oppsto ved alle landets politikamre i forbindelse med politietterforskningen og rettsforfølgelsen av nordmenn som var mistenkt for å ha støttet okkupasjonsmakten 1940-1945. Noen av personene fikk strenge dommer for alvorlige forhold, andre fikk mindre bøter eller påtaleunnlatelser. Svært mange saker ble henlagt.

I direkte tilknytning til landssvikarkivet finnes Erstatningsdirektoratets register over landssviksaker, samt de enkelte politikamres registre, protokoller og journaler over landssviksaker. I tillegg oppbevarer Riksarkivet NS medlemsregistre og Frontkjemperkartoteket.

Landssviksakene har nå passert 60 år, som normalt er sperrefrist for taushetsbelagte opplysninger, jf. forvaltningsloven § 13 c. Noen få av sakene er også tilført dokumenter og opplysninger i nyere tid på grunn av benådning, inndriving ettergivelse av bot/inndragning eller søknad om gjenopptakelse.

For mer informasjon om landssvikoppgjøret og arkivet, se artikkel i Arkivmagasinet nr. 03/09.

Landssvik og taushetsplikt

Riksarkivaren har besluttet at forlengelse av taushetsplikten, jf. forvaltningsforskriften § 11, ikke lenger vil bli vurdert  for opplysninger i Landssvikarkivet eller annet arkivmateriale fra krigstiden om at noen har vært etterforsket, og eventuelt dømt og straffet for landssvik. Disse opplysninger er derfor fritt tilgjengelige. I utgangpunktet forlenges taushetsplikten heller ikke for andre opplysninger om personlige forhold i disse sakene. Riksarkivaren kan likevel vurdere å forlenge taushetsplikten for visse særlig sensitive opplysninger.

Innsyn i landssviksaker

Selv om Landssvikarkivet nå i prinsippet er fritt tilgjengelig, vil det være midlertidig sperret frem til 01.01.2015 slik at det kan legges til rette for en forsvarlig forvaltning av materialet, jf. offentlighetsforskriften § 9 og arkivforskriften § 5–6 annet ledd. Partinnsyn og innsyn for forskere gis fortsatt i denne perioden. Les mer om partsinnsyn  og innsyn for forskningsformål.

Etter 01.01.2015 kan alle som ønsker det be om å få se saker fra Landssvikarkivet. Hver enkelt landssviksak må likevel gjennomgås før utlevering, da disse kan inneholde opplysninger som må skjermes. Det er derfor nødvendig å sende forespørsel om innsyn i identifiserbare saker på forhånd.

Kartoteker (Erstatningsdirektoratets register, NS medlemsregistre og frontkjemperkartoteket) vil ikke bli utlevert på lesesalen. Kartotekene består av løse kort, og utlån utgjør en risiko for uorden i materialet. Riksarkivets personale vil foreta undersøkelser i disse på forespørsel.