Taushetsbelagte opplysninger kan under gitte betingelser brukes for forskningsformål , jf. forvaltningsloven § 13 d.

I motsetning til det som gjelder for partsinnsyn, vil det i saker som gjelder innsyn for forskningsformål, aldri være slik at forskeren har krav på innsyn. Før det fattes vedtak om innsyn i taushetsbelagt materiale, er Riksarkivaren forpliktet til å vurdere flere forhold:

  • om det dreier seg om forskning i vanlig forstand av ordet, med de føringer som ligger i forarbeider til forvaltningsloven med forskrifter
  • om den forskningsmessige hensikten med bruken av materialet tilsier at det kan gis innsyn
  • om den som søker slikt innsyn, har faglig kompetanse til å fullføre et forskningsprosjekt. Hovedkravet er at man må inneha en vitenskapelig stilling innen relevant fagfelt, eller være viderekommen student under veiledning av person i vitenskapelig stilling. Dette betyr for eksempel at vanlig journalistisk virksomhet ikke gir grunnlag for innsyn
  • om det kan være til uforholdsmessig ulempe for andre interesser dersom det gis adgang. Vil det kunne være en påkjenning for dem det gjelder om de får kjennskap til at forskeren har fått se slike opplysninger om dem?

Se her for informasjon om hvordan du søker innsyn for forskningsformål .