Slektsgranskeren ønsker å finne ut hva disse personene het, når de levde og hvilket slektskapsforhold de hadde til hverandre. Navn og årstall er den enkleste form for slektsgransking. Et annet ord for slektsgransking er genealogi.

Ikke bare navn

Slektsgransking kan være mye mer. Du kan få mange flere opplysninger om disse personene: hvor de levde, hvordan de bodde, om de flyttet eller utvandret, hvem de giftet seg med og hvor mange barn de fikk, hvilket yrke de hadde, hva de eide og hva de betalte i skatt til konge og øvrighet, om de holdt seg på lovens rette side, om de kranglet med sine naboer - og mye, mye mer. Slik fører slektsgranskingen deg til menneskene bak navnene, og setter dem inn i en historisk sammenheng.

Kildene forteller

Jo flere opplysninger du ønsker, jo flere kilder må du undersøke. Det er kildene som forteller deg det du vil vite. Det finnes en mengde kilder slektsgranskere kan gjøre seg nytte av, og det er nesten utrolig hvor mange opplysninger de kan gi oss.

Opplysninger om alle

Kildene forteller om både høy og lav. Embetsmenn, borgere og bønder, tjenestefolk og arbeidere, husmenn og fiskere: alle ble døpt og konfirmert, de giftet seg, fikk barn, døde og ble begravd. Dermed er de skrevet inn i kirkebøkene. Og uten forskjell er de innført i folketellingene. I utgangspunktet kan derfor alle finne opplysninger om sine forfedre langt bakover i tiden. 

Forfedre eller etterslekt

Det er to hovedmåter å drive slektsgransking på:

  • Starte i nåtiden og følge slekten bakover i tid. Dette er som regel enklest og passer best for en nybegynner. De fleste slektsgranskere starter med dette.
  • Starte med en person eller et ektepar i fortiden og føre slektslinjene framover mot vår egen tid.