Aker prestegjeld

Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved kgl. res. 06.05.1823 (Se Garnisonsmenigheten). Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl. res. 22.02.1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsvn. skulle skilles ut fra Aker som egen menighet; Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i Vestre Aker menighet og Østre Aker menighet.

Ministerialbøker

1 1656-1688 06 Fødte og døde fra 1660. Vigde.

2 1714-1720 12

3 1723-1731 02 Vigde.

4 1732-1734 02 Fødte og døde til 1733. Vigde 1734.

5 1732-1733 01 Vigde.

6 1732-1734 01 Uekte fødte 1732-33. Fødte og døde 1734.

7 1734-1748 07 Fødte og døde. Konf. fra 1735.

8 1749-1765 08

9 1765-1785 09

10 1786-1809 13 Også Akershus slottsmenighet (Garnisonskirken)

11 1810-1819 10 Også Akershus slottsmenighet (Garnisonskirken)

12 1819-1828 12

13 1828-1837 17 Fødte og vigde. Konf. til 1835. Døde til 1832.

14A 1820-1833 04 Flyttede.

14B 1820-1834 06 Flyttede 1820-29. Forlovererkl{ringer 1831-34.

15 1832-1836 03 Døde.

16 1827-1841 06 Fødte fra 1837. Døde fra 1836. Innfl. til Gamlebyen til 1840. Utfl. fra Gamlebyen 1830-35.

17 1829-1852 13 Konf. fra 1835. Flyttede.

18 1837-1841 03 Vigde.

19 1842-1852 23

20 1853-1857 17 Fødte. Vigde og døde til 1855.

21 1819-1824 02 Vaksinerte.

22 1825-1828 02 Vaksinerte.

Klokkerbøker

1 1796-1826 04 Fødte og døde til 1814. Vigde fra 1801.

2 1815-1819 08

3 1819-1836 11 Fødte og døde til 1820. Kommunikanter fra 1821.

4 1819-1829 12

5 1830-1831 02 Innskrivningsbok.

6 1830-1838 07 Fødte, vigde og døde. Konf til 1836.

7 1838-1846 08 Fødte til 1845. Vigde og døde fra 1839.

8 1845-1848 04 Fødte.

9 1848-1852 03 Fødte.

10 1852-1859 04 Fødte.

11 1846-1859 04 Vigde

12 1846-1860 02 Døde.

Lysningsbøker

1 1834-1842 05 Beg. som protokoll for forlovererklæringer.

2 1842-1845 03 Også Oslo (Gamlebyen). Skoleskatt av gårder og løkker 1828-30, av individer 1830.

3 1845-1848 03

4 1848-1853 06

5 1853-1864 14 Også Oslo (Gamlebyen).

Forlovererklæringer

1 1730-1734 05

2 1734-1773 06

3 1774-1778 01

4 1778-1831 06

5 1796-1821 05

6 1821-1826 03

Akershus Festnings slaveri (Akershus Straffanstalt - Akershus Landsfengsel)

Akershus Festnings slaveri utgjorde i tida 1838-54 en menighet sammen med Tukthusmenigheten. Slaveriet fikk sin egen prest ved kgl. res. 08.02.1854. Kirkebøkene for tiden 1852-83 synes å ha gått tapt under okkupasjonen 1940-45.

Ministerialbøker

1  1839-1847 02 Konf. til 1846. Døde. Kommunikanter til 1845. En dåp 1844.

F 0002  1852-1883 03 Konf. 1858-1868. Døde og dødfødte 1852-1882. Dagsregister 1852-1883.

2  1884-1912 03 Konf. 1885-90. Døde.

Døves menighet i Oslo

Døvekirkens organisasjon skiller seg noe ut fra andre menigheter. Døvemenigheten er ikke et sogn slik det er definert i kirkeloven. Kirken har til tross for at den også opererer med et menighetsråd ikke noe medlemsregister eller manntall som menighetsrådets velges ut fra. Medlemmene er også medlemmer av andre menigheter, de er medlemmer i døvemenigheten i tillegg, fordi de er døve.

Døvemenighetene er inndelt i det østenfjellske distrikt i Oslo, det nordenfjellske distrikt i Trondheim, det vestenfjellske distrikt i Bergen og det sørvestfjellske distrikt i Stavanger. Alle disse distriktene er underlagt døveprosten i Oslo som igjen hører inn under Oslo bispedømme.

Døvemenigheten i Oslo dekker det østenfjellske distriktet av Norge. Derfor vil kirkebøkene inneholde opplysninger ikke bare fra Oslo, men også fra andre steder innenfor det østenfjellske distrikt.

Ministerialbøker

1  1895-1919 03 Fødte 1895-1919. Konf. 1899-1918. Vigde 1895-1919. Døde 1895-1918. Innmeldte 1897, 1901.

Fagerborg menighet

Fagerborg menighet ble opprettes iflg. kgl. res. 28.09.1897 ved at den nordre delen av Uranienborg menighet og den nordvestre delen av Gamle Aker menighet ble skilt ut og slått sammen til en ny menighet. Grensene for Fagerborg menighet ble Bogstadveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Pilestredet, Thereses gate og bygrensen (Kirkeveien). Den vestre delen av menigheten ble skilt ut ved kgl. res. 23.03.1923 som Majorstua småkirkemenighet. En ny Majorstua menighet ble opprettet 01.01.1957 ved kronpr. reg. res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Fagerborg menighet.

Lysningsbøker

1  1909 03

2  1910-1918 04

3  1918 01

4  1919-1937 04

Ha 0005  1937-1943 04

Fødselsregister

1 1916-1925 07

Frogner menighet

Opprettet ved kgl. res. 28.09.1897. Grensene for menigheten, som før hadde tilhørt Trefoldighets menighet, følger Frognerelva (den gamle bygrensen) fra Frognerkilen til Frognerdammen, Gyldenløves gate, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien og Munkedamsveien, og går ned til sjøen ved Filipstad.

Ministerialbøker

1  1898-1916 07 Konf.

Lysningsbøker

1  1898-1903 02

 2  1903-1909 02

3  1909-1912 02

4  1912-1916 02

5  1919-1927 04

6  1922-1928 05

7  1927-1934 04

8  1934-1938 04

Fødselsregister

1  1916-1927 08

Gamle Aker menighet

Bymarka hørte opprinnelig til Aker prestegjeld i geistlig henseende. I 1858 ble den vestre delen av Bymarka lagt under Trefoldighets menighet (se der). Av resten av Bymarka og de områdene som ble lagt til byen ved byutvidelsen i 1857, ble det ved kgl. res. 16.02.1861 opprettet to nye menigheter; Grønland menighet og Gamle Aker menighet. Grensene for Gamle Aker menighet ble Trondheimsveien, Akerselva, Grünerbrua, Møller- veien, Fredensborgveien, Damstredet, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate og Pilestredet til Adamstuen. I nord falt grensen for menigheten sammen med by- grensen. Ved kgl. res. 10.07.1874 ble området mellom Akerselva, Trondheimsveien og Sannergata skilt ut som Paulus menighet. Området mellom Pilestredet og Fagerborggt., som før hørte til Trefoldighets menighet, må være lagt til Gamle Aker samtidig som Uranienborg menighet ble opprettet i 1880. På samme tid ble den nordre delen av menigheten skilt ut som Sagene menighet. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Thereses gate, Pilestredet, Nordahl Bruns gate, Rossings gate, Akersveien, Kroken, Fredensborgveien, Maridalsveien, Møllerveien, Akerselva til Sannergata, Waldemar Thranes gate, Kingos gate, så omtrent i rett linje til vestre ende av Kierschows gate ved bygrensen, og så langs bygrensen til Thereses gate. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Markus menighet og ved kgl. res. 11.02.1938 ble området mellom Ullevålsveien og Thereses gate lagt til Markus menighet.

Ministerialbøker

1  1861-1865 10 Fødte, døde til 1863. Konf, vigde, flyttede.

2  1864-1872 15 Fødte. Døde.

3  1865-1873 13 Konf. Vigde. Flyttede.

4  1872-1879 10 Fødte. Døde.

5  1873-1881 10 Konf. Vigde.

6  1880-1887 09 Fødte. Døde.

7  1882-1890 10 Konf. Vigde. Innfl. til 1897. Utfl. til 1887. Inn- og utmeldte til 1893.

8  1887-1896 11 Fødte. Døde.

9  1890-1898 06 Konf. Vigde. Flyttede til 1909.

11  1896-1901 11 Fødte. Døde.

12  1898-1910 08 Konf. Vigde.

13  1901-1908 15 Fødte. Døde.

Klokkerbøker

1  1861-1868 07 Fødte til 1864. Vigde. Døde.

2  1864-1869 04 Fødte.

3  1869-1874 09 Fødte. Vigde. Døde.

4  1875-1879 07 Fødte. Vigde. Døde.

Lysningsbøker

1  1870-1878 03

2  1890-1900 04

3  1900-1909 04

Forlovererklæringer

1  1905-1914 06

2  1915-1918 03

Fødselsregister

1  1916-1927 07

Garnisonsmenigheten

Confirm. 25.10.1687 på forretning 22.09.1671: skille mellom byenes kirke og Slottskirken. Begravelser: Anordn. 28.07.1688. Reskr. 10.09.1734: Byens - Slottsmenighetens - Akers - Hospitalsmenighetens grenser. Garnisonsmenigheten ble opprettet 1823. ved sammenslutning av Kristiania Tukthusmenighet og Akershus Slottsmenighet, kgl. res. 06.05.1823. (Dog således at sentraladministrasjonens embetsmenn og betjenter skulle sokne til den senere domkirkemenighet.) Slottsmenigheten hadde tidligere vært forent med Aker. Tukthusmenigheten ble skilt ut i 1838. Garnisonsmenigheten ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, og festningsområdet ble lagt til Vår Frelsers menighet (Oslo Domkirke). I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Akershus Slottsmenighet også før 1823, føres de opp her. For tiden før 1734 - se Aker prestegjeld.

Ministerialbøker

1  1734-1756 05 Akershus Slottsmenighet. Konf. fra 1736. Åpenbare skriftemål fra 1735.

2  1757-1776 07 Akershus Slottsmenighet. Åpenbare skriftemål fra 1767.

3  1777-1809 09 Akershus Slottsmenighet. Jfr. Aker MINI 11 for tiden 1810-19.

4  1820-1828 08 Akershus Slottsmenighet til 1823. Garnisonsmenigheten fra 1823. Enkelte fødte 1819.

5  1824-1830 03 Flyttede.

6  1828-1841 11 Fødte. Vigde. Konf. jenter fra 1829. Konf. gutter 1829-39.

7  1828-1841 09 Døde. Innfl. fra 1830. Utfl. fra 1831. 1879-1880 Konf. gutter fra 1839. Konf. jenter 1841. Fødte og

vigde 1879-80. Døde 1880.

8  1842-1859 13 Konf. Fødte til 1857. Vigde til 1855.

9  1842-1859 07 Utflyttede. Døde og innfl. til 1858. Fødte 1857-58. Vigde 1855-58.

10  1859-1869 13 Fødte. Konf. Vigde. Døde. Flyttede. Vaksinerte.

11  1870-1880 13 Fødte. Døde. Konf. og vigde til 1879. Flyttede til 1878.

12  1880-1893 10 Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. til 1885. Utfl. til 1889. Innmeldte 1889-92. Utmeldte fra 1882.

13  1894-1904 10 Fødte. Konf. Vigde. Døde. Innfl. 1889-1902. Utfl. fra 1885. Inn- og utmeldte til 1903.

14  1905-1914 08 Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inn- og utmeldte. En innfl. 1912. En utfl. 1902.

15  1915-1921 09 Fødte. Konf. Vigde. Døde. Inn- og utmeldte.

16  1922-1930 12 Fødte. Konf. 1921-25. Vigde til 1928. Borgerlig vigde 1923-34. Døde. Innmeldte fra 1924. Utmeldte til 1936.

17  1926-1937 06 Konf.

19  1928-1938 05 Vigde.

20  1930-1938 02 Døde.

Klokkerbøker

1  1796-1814 03 Akershus Slottsmenighet. Vigde. Fødte til 1813. Noen døde 1795-1811.

2  1810-1814 04 Akershus Slottsmenighet. Døde i Tukthusmenig- heten 1839.

3  1815-1819 05 Akershus Slottsmenighet.

4  1829-1840 13

5  1841-1860 14 Konf. til 1846.

6  1860-1880 16 Døde. Fødte. Vigde til 1879. Konf. til 1869. Innfl. til 1876.

7  1881 01

Lysningsbøker

1  1823-1828 02

2  1829-1835 03

3  1835-1840 03

4  1840-1844 03

5  1844-1856 06

6A  1856-1872 05

6B  1865-1879 03 Lysningskladd. 1903-1911

7  1872-1893 06

8  1894-1908 06

10  1922-1932 04

11  1932-1936 04

12  1936-1938 02

Fødselsregister

1  1916-1938 02

Grefsen menighet

Ved kgl. res. 11.06.1937 ble den østre delen av Vestre Aker menighet skilt ut som egen menighet med navnet Grefsen. Sinsen menighet ble opprettet fra 01.10.1957 ved kronpr. reg. res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Grefsen menighet. Ny grense mot Torshov menighet er fastsatt ved kgl. res. 03.10.1958 II 2 (jfr. V.). Solemskogen m.v. ble lagt til menigheten ved samme res. II 5. Tonsen menighet ble opprettet fra 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10.1958 av bl.a. deler av Grefsen menighet. Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Nordberg menighet.

Klokkerbøker

F 0001  1900-1913 04 Nydalen kapell. Fødte.

F 0002  1900-1938 02 Maridalens kapell. Fødte.

Ga 0002  1942-1944 01 Vigde

Grorud menighet

Grorud menighet ble skilt ut fra Østre Aker menighet ved kgl. res. 07.03.1947. Jfr. res. 11.06.1948. Grensen mot Østre Akers menighet er regulert ved kgl. res. 03.10.1958 II 1 (jfr. V).

Klokkerbøker

I 1  1930-1934 03 Fødte. Vigde.

Grønland menighet

Det området øst for Akerselva som ble lagt til byen i 1857, hørte til Aker prestegjeld i geistlig henseende til 1861. Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at den del av Bymarka som ikke var lagt til Trefoldighets menighet, og det nye byområdet skulle deles i to nye bymenigheter; Gamle Aker menighet og Grønland menighet. Hele den delen av det nye by- området som lå øst for Trondheimsveien og Akerselva skulle tilhøre Grønland menighet. Menigheten skulle bestå av to sokn, Grønland menighet i nord og Oslo anneks i sør. Grensen mellom de to skulle følge Munkebekken. (Også kalt Nonneelva, Klosterbekken og og Hovindbekken. Den kom fra Hovind og rant rett sør for Botsfengselet.) I 1880 ble Oslo (Gamlebyen) skilt ut som egen menighet (se der). Nederst fulgte grensen Schweigaards gate og Munkebekken, og gjennom det området som var lagt til byen i 1857, fulgte grensen Strømsveien.

På samme tid ble den nordre delen av Grønland menighet lagt til Petrus menighet (se der). Iflg. kgl res. 28.09.1897 skulle grensene for menigheten være Akerselva, Schweigaards gate, Harald Hardrådes plass, Klostergata, Nonnegata, Håkons gate, Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate, Trondheimsveien til Akerselva. I denne forbindelse ble Kampen menighet skilt ut. Strøket mellom Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru og Akerselva ble lagt til Vaterland småkirkemenighet ved kgl. res. 18.11.1899. I 1907 ble området nærmest Tøyenparken lagt under Tøyen småkirkemenighet. Ved kgl res. 17.11.1916 ble området nærmest Akerselva skilt ut som Wexels menighet. Dette området ble lagt til Grønland menighet igjen ved kgl. res. 06.12.1929, men alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Et område begrenset av Åkebergveien, Borggata, Jens Bjelkes gate og Kjølberggata ble skilt ut fra Kampen menighet ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt til Grønland menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte - som en følge av nedleggelsen - grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.

Ministerialbøker

1  1859-1861 16 Aut. 01.01.1859 for "den del av Akers menighet som iflg. lov av 05.08.1857 skal innlemmes i Kristiania tillikemed den del av Bymarken som ennu i geistlig henseende henhører til Akers prestegjeld." Tatt i bruk for den nyopprettede Grønland menighet 01.05.1861.

2  1862-1868 11 Fødte.

3  1862-1868 13 Konf. Vigde. Døde.

4  1869-1880 11 Fødte til 1877. Innfl. til 1879. Utfl. 1873- 77. Dissentere 1869-80.

5  1869-1880 11 Konf. Døde. Vigde til 1877.

6  1877-1886 05 Vigde. Dissentere 1885-86.

7  1878-1888 14 Fødte.

8  1881-1893 12 Dødfødte. Konf. til 1892. Døde til 1891. Innfl. Utfl. 1880-92. Inn- og utmeldte.

9  1888-1893 12 Fødte.

10  1891-1898 06 Døde.

11  1894-1907 07 Dødfødte til 1899. Konf. 1892-99. Innfl. til 1899. Utfl. Inn- og utmeldte 1893-99.

12  1893-1900 12 Fødte.

13  1887-1906 14 Vigde (også dissentere og borgerlige).

14  1900-1911 16 Fødte. Dissentere til 1910.

15  1899-1919 12 Dødfødte 1900-16. Konf. til 1912. Innfl. 1900 -13. Utfl. 1900-06. Inn- og utmeldte fra 1900.

16  1898-1918 11 Døde.

Klokkerbøker

1  1859-1861 05 Fødte, døde og vigde i Oslo menighet.

2  1861-1863 05 Fødte. Lysninger 1867-74.

Lysningsbøker

1  1912-1918 03 Hjemmedøpte 1919-35.

2  1919-1929 03

3  1929-1939 04

Fødselsregister

1  1916-1922 08

Hauges menighet

Hauges menighet ble opprettet ved kgl. res. 14.11.1916 ved at den søndre delen av Paulus menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Akerselva, Bergverksgata, Helgesens gate, Markveien, Grüners gate, Toftes gate og Nordre gate. Menigheten ble nedlagt iflg. kgl. res. 11.02.1938; alt nordafor Sofienberggata ble lagt til Paulus menighet, og alt sønnafor ble lagt til Jacobs menighet.

Ministerialbøker

F 0001  1917-1938 05 Døpte.

F 0002  1917-1938 06 Konfirmerte. Inn- og utmeldte.

F 0003  1917-1938 04 Vigde.

F 0004  1917-1938 02 Dissentere og borgerlig vigde.

F 0005  1917-1938 05 Døde.

Lysningsbøker

1  1917-1918 01

2  1919-1937 03

Fødselsregister

1 1917-1938 05

Jacob menighet

Jacob menighet ble opprettet iflg. kgl res. 10.07.1874 ved at nordøstre del av Vår Frelsers menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensen skulle følge Møllerveien fra Akerselva, Møllergata, Youngs gate, Storgata, Nygata, Vognmannsgata, Rødfyllgata, Tomtegata og Akerselva. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble menigheten utvidet, og grensene skulle etter det følge Møllerveien, Maridalsveien, Fredenborgveien, Rosteds gate, Møllergata, Youngs gate, Storgata, Brugata, Akerselva, Trondheimsveien, Herslebs gate og Nordre gate. Christian Krohgs gate ble ved kgl. res. 18.11.1899 lagt til Vaterland småkirkemenighet. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble en del av Matteus menighet som begrenses av Trondheimsveien, Kirkegårdsgata, Rathkes gate og Herslebs gate lagt til Jacobs menighet, og samtidig ble en del av Hauges menighet som begrenses av Akerselva, Sofienberggata, Toftes gate og Nordre gate lagt til Jacobs menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte - som en følge av nedleggelsen - grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter.

Ministerialbøker

1  1875-1879 06 Fødte. Hjemmedøpte 1894-1924. Dissentere fra 1877. Konf.

2  1875-1879 04 Vigde. Døde. Dissentere fra 1877.

3  1880-1895 14 Fødte. Dissentere.

4  1880-1894 09 Konf. til 1892. Vigde. Dissentere 1884-95.

5  1896-1903 09 Fødte.

5b  1904-1922 09 Døpte 1904-1922

6  1895-1908 06 Vigde.

7  1880-1905 09 Døde.

F 0008  1892-1924 11 Konfirmerte.

F 0010  1908-1922 06 Vigde.

F 0011  1906-1920 05 Døde.

Lysningsbøker

1  1917-1938 06

3  1919-1931 04

Forlovererklæringer

1  1896-1916 06

Johannes menighet

Johannes menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 10.07.1874 ved at et område begrenset av Kongens gate, Karl Johans gate, Drammensveien, Munkedamsveien, Enga og Pipervikbukta ble skilt ut fra Trefoldighets menighet. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble grensene for menigheten fastsatt slik: Festningsterritoriets grense fra Pipervika til Nedre Slottsgate, Karl Johans gate, Drammensveien, Parkveien, Munkedamsveien til sjøen ved Filipstad. Iflg. kgl. res. 13.01.1911 ble Pipervikens småkirkemenighet opprettet i strøket mellom Ruseløkkveien, Stortingsgata, Rosenkrantz gate og sjøen. Johannes menighet ble nedlagt ved kgl. res. 06.12.1929 og lagt inn under Vår Frelsers menighet (Oslo Domkirke).

Ministerialbøker

1  1875-1881 06 Fødte. Konf.

2  1875-1882 05 Vigde. Døde. Flyttede.

3  1882-1896 11 Fødte. Konf. 1882.

4  1883-1907 09 Vigde til 1895. Døde til 1896. Dødfødte.

5  1893-1907 06 Konf.

6  1893-1906 09 Vigde, også borgerlige og dissentere.

7  1896-1905 10 Døpte, også dissentere.

8  1897-1917 11 Døde. Dissentere til 1925.

9  1905-1929 10 Døpte, også dissentere.

10  1907-1919 09 Vigde, også borgerlige (til 1921) og dissent- ere (til 1908). Duplikat.

11  1908-1921 06 Konf.

12  1918-1930 05 Døde.

13  1919-1930 05 Vigde, også borgerlige (fra 1921).

Lysningsbøker

1  1875-1890 07

2  1890-1894 07

3  1894-1900 07

4  1900-1912 06

5  1912-1930 06

6  1920-1930 02

Kampen menighet

Kampen menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877. Grensene for menigheten gikk fra bygrensen ved Hovinveien, langs Sørligata, Jens Bjelkes gate, Sverres gate, Åkebergveien og Strømsveien til bygrensen. Iflg. kgl. res. 28.09.1897 skulle grensene følge Heibergs gate fra bygrensen, Tøyengata, Jens Bjelkes gate, Borggata, Åkebergveien, Jordalsgata og Odalsgata til bygrensen. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble et område mellom Åkebergveien og Jens Bjelkes gate skilt ut og lagt til Grønland menighet. Nye grenser er fastsatt mot Vålerenga og Østre Aker menigheter ved kgl. res. 03.10. 1958, II 3, jfr. V.

Ministerialbøker

I 1  1880-1886 05 Fødte. Dødfødte.

I 2  1880-1888 05 Konf. 1881-86. Vigde. Vigde dissentere 1885- 86. Døde til 1885. Døde dissentere 1882-85.

I 3  1886-1892 05 Fødte, også dissentere, til 1890. Dødfødte fra 1887.

I 4  1885-1892 05 Konf. 1886-89. Vigde fra 1888. Vigde dissent- ere fra 1886. Døde, også dissentere, til 1889.

I 5  1890-1902 06 Fødte til 1897. Fødte dissentere 1891-96. Dødfødte fra 1893.

I 6  1889-1896 05 Konf. til 1892. Vigde 1892-95. Vigde dissent- ere fra 1893. Døde til 1893. Døde dissentere 1890-94.

I 7  1897-1905 11 Fødte.

I 8  1892-1902 09 Konf. til 1899. Vigde 1896-98. Vigde dissent- ere 1896-99. Døde, også dissentere.

I 9  1899-1911 13 Konf. 1899-1906. Vigde 1899-1909. Vigde dissentere 1900-1909. Døde 1902-1911. Døde dissentere 1903-1911.

F 0010  1905-1917 11 Døpte 1905-1916, dissenteres barn 1905-1916, dødfødte 1906-1917

F 0011  1907-1917 12 Konfirmerte 1907- 1916, ektevigde 1909-1917, døde 1911-1915,

F 0012  1916-1919 07 Døpte 1916-1921, dødfødte 1918-1919

F 0013  1917-1922 11 Konfirmerte 1917-1922,ektevigde 1917-1920,døde 1915-1920

II 1  1880-1911 03 Innflyttede. Utflyttede 1888-1910. Innmeldte 1881-1905. Utmeldte til 1890.

II 2  1890-1911 01 Utmeldte.

II 3  1896-1936 05 Dagsreg. 1896-1912. Utmeldte 1902-1936. Innmeldte 1905-1935. Innfl. 1911-1927. Utfl. 1913-1914.

Lysningsbøker

1  1890-1899 03

2  1899-1907 04

3  1907-1917 04

4  1917-1924 04

5  1920-1927 04

6  1927-1935 04

Dagsregistre for geistlige embetsforretninger

2  1887-1900 02 Ført av kallskapellanen.

3  1901-1912 02 Ført av kallskapellanen.

Fødselsregistre

1  1916-1920 07

2  1920-1935 08

Kristiania bys arbeidsanstalt, sykehus og nye fattighus Krohgstøtten sykehus

Ved kgl. res. 12.11.1864 ble det opprettet en midlertidig prestestilling ved Kristiania bys arbeidsanstalt, sykehus og nye fattighus. Denne prestestillingen ble nedlagt ved kgl. res. 14.03.1930. Samtidig ble det opprettet en prestestilling ved Krohgstøtten sykehus med plikt for presten til å betjene også Prins Christian Augusts Minde, Lille Tøyen pleiehjem, Adamstuen pleiehjem, Peder Michelsens enkestue og Sagbankens stuer.

Ministerialbøker

1  1865-1873 06

2  1873-1890 02

3  1890-1935 05 Fødte til 1918. Konf. 1891-1918. Døde.

4  1900-1934 03 Døde til 1930.

Fødselsregistre

1  1917-1928 08

Dagsregistre for geistlige embetsforretninger

1  1865-1886 03

Kristiania tukthus - Fengselet og arbeidshuset for kvinner

Tukthusmenigheten var egen menighet fra Kristiania Tukthus og ble opprettet iflg. kgl. anordning 02.12.1741 til 1801. I tida 1801-1823 var menigheten forent med Oslo og Oslo Hospitals menighet, og i tida 1823-1838 hørte den med til Garnisonsmenigheten. Deretter ble Tukthusmenigheten skilt ut igjen, og hadde så prest sammen med Akershus Festnings slaveri (Akershus Landsfengsel) til 1854. Etter det har Kristiania Tukthus hatt egen prest. Ved kgl. res. 29.06.1881 ble mannsavdelingen ved Kristiania Tukthus nedlagt, slik at det senere har v{rt en anstalt for kvinnefanger fra hele landet, nå med navnet Fengselet og arbeidshuset for kvinner.

Ministerialbøker

1  1758-1828 05 Fødte og døde til 1817. Konf. til 1816. Vigde fra 1759.

2  1817-1830 02 Fødte fra 1818. Døde. Konf. 1818-28. Vigde 1818-27.

3  1831-1865 05

4  1865-1879 02

5  1879-1936 06 Fødte 1879-1915. Døde 1880-1934. Konf. 1880-1921. Vigde 1912. Dagsreg. 1879-1936.

Klokkerbøker

1  1817-1857 05 Fødte fra 1818. Konf. 1818-55. Vigde 1818- 36. Døde til 1845. Innfl. 1826/1834-35. Utfl. 1824/1827.

Sjeleregistre

1  1857-1866 03 Mannsfanger.

2  1857-1870 03 Kvinnefanger.

Lilleborg menighet

Ved kgl. res. 19.11.1916 ble den sørøstre delen av Sagene menighet skilt ut som egen menighet, Lilleborg menighet. Menighetens grenser skulle følge Sannergata, Fagerheimsgata, Tverrbakken, Vossegata, Torshovgata og Akerselva. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble menigheten nedlagt og lagt under Paulus menighet, men samtidig ble det opprettet en småkirkemenighet med samme navn. Den skulle også omfatte befolkningen i et strøk begrenset av Torshovgata, Akerselva og Bentsebrugata; dette hadde før hørt til Torshov menighet. Kronpr. reg. res. 30.11.1956 opprettet en ny Lilleborg menighet fra 01.01.1957 ved at deler av Paulus og Petrus menigheter ble skilt ut. Grensene er beskrevet i resolusjonen, avsnitt II, post 2 (jfr. VI).

Lysningsbøker

H 0001  1917-1918 01

H 0002  1919-1940 04

Markus menighet

Ved kgl. res. 17.11.1916 ble søndre del av Gamle Aker menighet skilt ut som egen menighet, Markus menighet. Den omfattet et strøk som var begrenset av Pilestredet, Dalsbergstien, Frydenlundgata, Ullevålsveien og Nordahl Bruns gate. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble et område begrenset av Ullevålsveien, Thereses gate, Pilestredet, Dalsbergstien og Frydenlundgata skilt ut fra Gamle Aker menighet og lagt til Markus menighet, og samtidig ble et strøk begrenset av Holbergs gate, Stensberggata, Ullevålsveien, Nordahl Bruns gate og Pilestredet skilt ut fra Markus menighet og lagt til Trefoldighets menighet.

Lysningsbøker

1  1919-1937 04

Forlovererklæringer

K 0001  1917-1918 01

Matteus menighet

Ved kgl. res. 17.11.1916 ble et område begrenset av Toftes gate, Herslebs gate, Lakkegata, Trondheimsveien, Kirkegårdsgata, Rathkes gate og Sofienberggata skilt ut fra Petrus menighet som egen menighet, Matteus menighet. Menigheten ble nedlagt iflg. kgl. res. 11.02.1938; området mellom Rathkes gate og Sofienberggata ble igjen lagt til Petrus menighet, området mellom Rathkes gate og Trondheimsveien ble lagt til Jacobs menighet, og området mellom Trondheimsveien og Lakkegata ble formelt lagt til Grønland menighet, men reelt skulle det sistnevnte strøket høre til Tøyen småkirkemenighet.

Ministerialbøker

F 0001  1917-1938 04 Døpte.

F 0002  1917-1938 05 Konfirmerte. Utmeldte 1917-1937.

F 0003  1917-1938 04 Vigde.

F 0004  1917-1938 05 Døde.

Lysningsbøker

1  1919-1937 03

2  1937-1938 01

Nordstrand prestegjeld

Nordstrand ble skilt ut fra Østre Aker menighet som eget prestegjeld ved kgl. res. 18.05.1906. Grensen mot Østre Aker skulle gå fra bygrensen langs Enebakkveien forbi Manglerud, så mellom Manglerud og Abildsø til Østensjøvannet, videre til Bøler, sørenden av Nøklevannet, forbi Bremsrud og omtrent i østlig retning til Elvåga. Ved kgl. res. 09.05.1937 ble prestegjeldet delt i to; den nordre delen fikk navnet Bekkelaget prestegjeld, den søndre delen beholdt navnet Nordstrand prestegjeld. Grensen mellom de to skulle følge en linje omtrent fra Ulvøya mot øst til Sørenden av Østensjøvannet. Lambertseter menighet ble opprettet 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10.1958 av bl.a. deler av Nordstrand prestegjeld.

Ministerialbøker

0  1881-1900 06 Utdrag av kirkebøkene for Østre Aker.

1  1900-1914 09 Fødte. Vigde. Døde. Konf. 1901-1913.

Lysningsbøker

1  1919 01

Fødselsregistre

1  1916-1924 07

Diverse

1  1881-1900 06 Utdrag av kirkebøkene for Østre Aker.

Oslo Domkirkes menighet (Vår Frelsers menighet)

Vår Frelsers menighet var den egentlige bymenighet fra 1624. Den omfattet i Bymarka, som i geistlig henseende hørte til Aker. Menigheten ble ved kgl. res. 22.03.1858 delt i to: Vår Frelsers menighet og Trefoldighets menighet. Vår Frelsers menighet skulle etter det omfatte den del av byen som lå mellom Akerselva og en grenselinje Kongens gate, Møllergata og Møllerveien til Grunerbrua.

Ved kgl. res. 10.07.1874 ble Jacobs menighet skilt ut. Kgl. res. 28.09.1897 fastsatte grensene for menigheten slik: Fra Akerselvas utløp til Vaterlands bru, Brugata, Storgata, Youngs gate, Hospitalsgata, Akersgata, Apotekergata, Rosenkrantz gate, Kristian 4.s gate, Universitetsgata, Karl Johans gate, Nedre Slottsgate, Festningsterritoriets grense og ned til sjøen.

Ved kgl. res. 18.11.1899 ble strøket mellom Stenersgata og Østbanestasjonen (Sentralbanestasjonen) lagt til Vaterland småkirkemenighet. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble et område som begrenses av Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Wergelandsveien, Parkveien, Hegdehaugsveien, Oscars gate, Frognerveien, Observatoriegata, Parkveien, Drammensveien og Karl Johans gate skilt ut fra Trefoldighets menighet og lagt til Vår Frelsers menighet.

Iflg. kgl. res. 06.12.1929 ble Johannes menighet nedlagt og lagt inn under Vår Frelsers menighet. Garnisonsmenigheten ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, og festningsområdet ble lagt inn under Vår Frelsers menighet. Fra 1950 er menighetens navn Oslo Domkirkes menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte - som en følge av nedleggelsen - grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter. Reskr. 01.05.1739 opphevet Tolvpresten. Reskr. 31.07.1739 opprettet kateketstilling, jfr. 22.02.1812: økt lønn og arbeid. Reskr. 26.02.1847 kateketen omgjort til en 3. prest.

Ministerialbøker

1  1648-1704 11

2  1705-1730 10

3  1731-1743 06

4  1743-1786 16

5  1787-1806 17 Inneh. også biografiske oppl. om prestene.

6  1807-1817 11

7  1817-1824 11 Fødte til 1821. Konf. Vigde. Døde. Utfl. Innfl. til 1822.

8  1821-1824 03 Fødte til 1823. Konf. 1823. Døde 1823-24. Innfl. fra 1822.

9  1823-1824 02 Fødte. Konf., vigde og døde 1824.

10  1824-1830 14 Fødte. Konf. Vigde til 1828.

11  1830-1836 15 Fødte. Konf.

12  1837-1845 17 Fødte. Konf. Også Fødselsstiftelsen fra 1840.

13  1844-1864 20 Fødte 1845-50. Konf. 1845-53. Fødte dissentere.

14  1850-1857 20 Fødte til 1856. Konf. fra 1854.

15  1857-1871 20 Fødte til 1863. Konf.

16  1863-1871 13 Fødte til 1869. Fødte dissentere fra 1865.

17  1869-1878 20 Fødte.

18  1872-1886 06 Konf.

19  1828-1847 17 Vigde.

20  1848-1865 17 Vigde.

21  1865-1884 14 Vigde.

22  1824-1829 14 Døde. Flyttede til 1828.

23  1829-1834 07 Døde.

24  1833-1846 17 Døde menn. Døde kvinner fra 1834.

25  1847-1867 18 Døde.

26  1867-1884 10 Døde.

27  1828-1840 09 Flyttede.

28  1840-1876 11 Flyttede.

29  1879-1892 08 Fødte.

30  1887-1918 09 Konf.

31  1918-1941 09 Konf.

32  1885-1902 11 Vigde, også borgerlige.

33  1902-1913 12 Vigde, også borgerlige.

34  1913-1921 11 Vigde, også borgerlige.

35  1885-1901 08 Døde, også dissentere.

36  1901-1919 11 Døde, også dissentere.

37  1919-1930 09 Døde, også dissentere.

38  1878-1921 11 Innfl. til 1913. Utfl. 1879-1920. Innmeldte 1879-1920. Utmeldte.

Klokkerbøker

1  1817-1825 11 Fødte til 1821. Konf. Vigde. Døde til 1824. Innfl. til 1821. Utfl. til 1823.

2  1820-1824 03 Fødte. Konf. fra 1822. Innfl. 1821-23.

3  1823-1825 03 Fødte og konf. fra 1824. Døde.

Lysningsbøker

1  1837-1849 03

2  1860-1870 05

3  1870-1888 09

4  1889-1917 09

5  1913-1919 02

6  1919-1928 04

7  1929-1938 04

Forlovererklæringer

1  1707-1716 02

2  1716-1719 02

3  1719-1722 03

4  1723-1727 03

5  1727-1731 03

6  1731-1743 05

7  1743-1761 08

8  1759-1769 05

9  1770-1784 05

10  1789-1807 08

11  1807-1819 09

12  1819-1824 02

13  1822-1837 06

14  1824-1827 03

15  1831-1835 03 Også lysningsbok.

16  1839-1842 05 Også lysningsbok.

17  1842-1846 06 Også lysningsbok.

18  1877-1888 06

Vaksinasjonsprotokoll

1  1843-1868 04

Oslo og Oslo Hospitals menighet - Gamlebyen menighet

Oslo og Oslo Hospital var egen menighet i tida 1663-1801. I tida 1801-1823 var den slått sammen med Kristiania Tukthus til en menighet, og i tida 1823-1861 hørte den til Aker prestegjeld. Deretter gikk menigheten inn i den nyopprettede Grønland menighet som Oslo anneks. Ved kgl. res. 29.05.1880 ble Oslo anneks skilt ut som egen menighet. Grensene for menigheten fulgte Schweigaards gate, Munkebekken og Strømsveien i nord og bygrensen i sør. I vest nådde den ned til sjøen og Akerselva. Ved kgl. res. 19.04.1899 ble den nordøstre delen av Oslo menighet skilt ut som egen menighet; Vålerenga menighet, og nordgrensen for Oslo menighet fulgte etter det Schweigaards gate til Harald Hardrådes plass, så en rett linje mot sør til Loelva, og deretter Loelva opp til bygrensen. Kgl. res. 28.11.1924 fastsatte at Oslo menighet skulle hete Gamlebyens menighet. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble et område som var begrenset av Klostergata, Gjøvikbanelinjen til brua over elva ved Kværner Brug og av Loelvdalen til Klostergatas forlengelse skilt ut fra Vålerenga menighet og lagt til Gamlebyen menighet. I den utstrekning det er ført egne kirkebøker for Oslo og Oslo Hospital i den tida da menigheten var forent med andre menigheter, er disse ført opp her.

Ministerialbøker

1  1734-1818 10 Fødte til 1817. Konf. 1761-1817. Vigde.

2  1817-1829 07 Fødte. Konf. Vigde. Døde.

3  1829-1849 12 Fødte. Konf. Vigde. Døde fra 1830.

4  1850-1857 14 Fødte. Konf. Vigde. Døde.

5  1878-1889 07 Fødte.

6  1880-1890 10 Konf. fra 1881. Vigde. Døde til 1888.

7  1885-1899 08 Fødte fra 1889. Fødselsregister dissentere til 1892.

8  1891-1908 08 Konf. Vigde til 1900.

9  1888-1909 07 Døde.

Lysningsbøker

1  1891-1898 03

2  1898-1916 02

Paulus menighet

Ved kgl. res. 10.07.1874 ble et område begrenset av Akerselva, Fossveien, Sannergata, den gamle bygrensen og Trondheimsveien skilt ut fra Gamle Aker menighet som egen menighet; Paulus menighet. Kgl. res. 28.09.1897 fastsatte at grensene skulle følge nordre gate fra Akerselva, Toftes gate,, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimsgata, Sannergata og Akerselva. Ved kgl. res. 17.11.1916 ble området sør for Helgesens gate skilt ut som Hauges menighet. Men av denne menigheten kom alt nordenfor Sofienberggata igjen under Paulus menighet ved kgl. res. 11.02.1938, mens resten av Hauges menighet ble lagt til Jacob menighet. Samtidig ble Lilleborg menighet formelt lagt til Paulus menighet, mens befolkningen reelt skulle høre til Lilleborg småkirkemenighet. Kgl. res. 30.11.1956 opprettet Lilleborg menighet fra 01.07.1957 av bl.a. deler av Paulus menighet.

Ministerialbøker

1  1875-1878 06 Fødte. Døde.

2  1875-1878 04 Konf. Vigde. Flyttede.

3  1879-1887 11 Fødte.

4  1879-1891 08 Vigde. Konf. til 1889.

5  1879-1889 09 Døde. Dødfødte til 1906. Innfl. til 1919. Utfl. til 1905. Inn- og utmeldte.

6  1889-1896 05 Konf. Inn- og utmeldte fra 1890.

7  1897-1915 06 Konf. til 1904. Innmeldte til 1904. Utmeldte.

8  1904-1912 06 Konf.

9  1891-1901 07 Vigde til 1898.

10  1898-1906 04 Vigde.

11  1889-1897 05 Døde.

12  1897-1908 06 Døde til 1906. Vigde (der den ene eller begge ikke tilhører Statskirken).

13  1887-1894 14 Fødte.

14  1894-1899 14 Fødte.

15  1899-1902 09 Fødte.

16  1902-1906 09 Fødte.

17  1906-1917 06 Vigde.

18  1906-1915 07 Døde.

F 0019  1906-1911 09 Døpte.

F 0020  1912-1920 08 Konf.

Klokkerbøker

1  1875-1878 07

2  1879-1887 13 Fødte.

3  1887-1895 13 Fødte.

4  1895-1898 08 Fødte.

5  1879-1893 05 Vigde.

6  1893-1898 03 Vigde.

Lysningsbøker

1  1902-1914 06

2  1914-1916 02

3  1919-1926 04

4  1926-1932 04

5  1932-1938 04

6  1939-1942 05

Fødselsregistre

1  1916-1923 07

Dagsregistre over geistlige embetsforretninger

1  1882-1910 05

3  1901-1913 03

Petrus menighet

Grensene for menigheten gikk fra bygrensen ved Hovinveien, langs Sørligata, Jens Bjelkes gate, østkanten av Den Botaniske hage, Trondheimsveien fra enden av Lakkegata til Helgesens gate, Verksgata, Fagerheimgata og så i nordlig retning til bygrensen. Ved kgl. res. 28.09.1897 ble det fastsatt at grensene skulle følge Heibergs gate fra bygrensen, Tøyengata, Jens Bjelkes gate, Vahls gate, Herslebs gate til Schous plass, Toftes gate, Helgesens gate, Teglverksgata, Verksgata, Fagerheimgata og så i nordlig retning til bygrensen. Området nærmest Tøyenparken ble i 1907 lagt til Tøyen småkirkemenighet. Et lite område mellom Toftes gate og Kirkegårdsgata ble skilt ut som Matteus menighet i 1916, men denne menigheten ble nedlagt igjen i 1938, og området ble delt mellom Petrus, Grønland og Jacobs menigheter. Kronpr.reg.s res. 30.11.1956 Lilleborg menighet fra 01.07.1957 av bl.a. deler av Petrus menighet. Petrus menighet skiftet navn til Sofienberg menighet 01.03.1962.

Ministerialbøker

1  1880-1887 06 Fødte, også dissentere.

2  1880-1896 07 Konf. 1881-88. Vigde. Vigde dissentere fra 1885. Døde til 1885. Døde dissentere 1881-85.

3  1885-1903 07 Døde, også dissentere.

4  1888-1898 09 Fødte, også dissentere.

5  1899-1903 07 Fødte.

6  1889-1908 08 Konf.

7  1898-1900 02 Vigde.

8  1899-1909 07 Fødte 1904-1909. Dissentere 1899-1909. Dødfødte 1895-1909. NY!

9  1897-1911 08 Vigde.

10  1904-1916 08 Døde.

Klokkerbøker

1  1880-1887 11 Fødte. Konf. 1881-84. Vigde.

2  1888-1899 08 Fødte.

3  1899-1913 14 Fødte.

Lysningsbøker

1  1888-1895 01

2  1895-1900 03

3  1900-1912 06

Fødselsregistre

1  1916-1922 08

Piperviken småkirkemenighet

Ved kgl. res. 13.01.1911 ble den delen av Johannes menighet som var begrenset av Rosenkrantz gate, Stortingsgata, Ruseløkkveien og Enga skilt ut som Piperviken småkirkemenighet. Ved kgl. res. 06.12.1929 ble området utvidet til å omfatte også et strøk begrenset av Enga, Ruseløkkveien, Observatoriegata, Huitfeldts gate og sjøen.

Lysningsbøker

1  1919-1930 02

2  1922-1942 03

Rikshospitalet og Kvinneklinikken (Fødselsstiftelsen)

Ved høyeste resolusjon av 21.03. og 17.06.1817 ble det vedtatt å opprette en midler- tidig fødselsstiftelse i tilknytning til det sivile sykehus i Christiania. Formålet med stiftelsen skulle være tosidig: å skaffe fødselshjelp til ugifte og fattige mødre og å gi opplæring i fødselsvitenskap til leger og jordmødre.

Fødselsstiftelsen ble åpnet 16.08.1818 ,  og fra dette tidspunktet ble det ført kirkebøker over de som ble født i stiftelsen. Ved høyeste resolusjon 16.04.1818 var det imidlertid bestemt at det skulle holdes en hemmelig protokoll  in duplo, den ene i prestens, den andre i legens varetekt, over barna som ble født i stiftelsen med navnet på foreldrene. Fordi Fødselsstiftelsen lå i Vår Frelsers menighet, ble en av prestene her tillagt dåpshandlingene og kirkebokføringen.

Fra 1824 hadde den midlertidige fødselsstiftelse lokaler i forskjellige privatgårder i byen. I 1827 sto en ny bygning ferdig for Fødselsstiftelsen. Men bygningen ble tatt i bruk av Rikshospitalet, som var blitt opprettet ved kgl. res. 11.01.1826. I resolusjonens õ 4 ble direksjonen ved hospitalet bemyndiget til å overdra den geistlige betjeningen av de syke til en av byens prester. Presten skulle også ha ansvaret for de geistlige handlinger i Fødselsstiftelsen.

Allerede fra åpningen i 1818 hadde Fødselsstiftelsen et visst belegg av betalende, og dersom en ser perioden fram til 1828 under ett, var noe i underkant av 30% av barna født innenfor ekteskap. Fra 1828 økte antall fødende betraktelig, samtidig som det nå ble døpt omtrent like mange barn født innenfor som utenfor ekteskap. I 1832 viser dåpsprotokollen at forholdet var 70 barn født innenfor ekteskap mot 42 barn født av ugifte mødre. Mange betalende foreldre lot sine barn døpe i stiftelsen, men dette betydde at prest og klokker i foreldrenes menighet gikk glipp av betalingen for barnedåpen.

Enkelte prester klaget, og ved kgl. res. 02.07.1834 ble det fastsatt nye bestemmelser for dåp av barn født i Fødselsstiftelsen. Disse bestemmelser fikk konsekvenser for kirkebokføringen. Barn født utenfor ekteskap i Fødselsstiftelsen skulle fortsatt døpes her og innføres i stiftelsens dåpsprotokoller. Innførslene skulle som før være hemmelige, og barna skulle ikke anmeldes til sognepresten eller føres inn i kirkeboka i den respektive menighet. Fattige koner og koner i trange kår som lå her mot halv betaling, kunne fortsatt få barna sine døpt i stiftelsen uten å betale noe til presten i den menigheten de tilhørte. Men melding om dåpen skulle sendes vedkommende for å innføres i kirkeboka, med anmerkning om at dåpen var foretatt i Fødselsstiftelsen.

Dersom fullt betalende foreldre ønsket det, kunne fortsatt barn født innenfor ekteskap døpes i stiftelsen. De som tilhørte menighetene i Christiania samt Oslo og Aker, måtte vise bekreftelse på at sogneprest og klokker hadde fått den betaling de hadde krav på. I slike tilfeller måtte presten være berettiget til å utføre dåpen i stiftelsen, eller forpliktet til det, dersom stiftelsens prest forlangte det. Også disse barna skulle både innføres i Fødselsstiftelsens dåpsprotokoll og i menighetens kirkebok.

Ved kgl. res. 22.03.1837 ble den midlertidige fødselsstiftelse opphevet. Den permanente fødselsstiftelse ble lagt under Rikshospitalets administrasjon og kunne nå flytte inn i sin siden 1827 tiltenkte bygning. Rikshospitalet utferdiget instruks for presten ved Fødselsstiftelsen, og her ble det bestemt at han ikke bare skulle utføre forretninger i forbindelse med barnedåp, men også iaktta de samme plikter ved Fødselsstiftelsen, som var pålagt ham i hans instruks som prest ved Rikshospitalet. Verken denne nyordningen eller en senere instruks av 28.11.1859 endret praksis i kirkebokføringen. I 1859-instruksen ble det imidlertid innskjerpet at presten var forpliktet til å holde hemmelig det han førte inn i kirkebøkene om barn født utenfor ekteskap og deres foreldre. Utskrifter eller attester måtte ikke gis andre enn foreldrene og i sin tid barna, eller dem som hadde fullmakt på deres vegne.

Fram til 1887 var prestestillingen ved Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen en bistilling som ble innehatt av en av byens prester. Fra 01.01.1887 ble stillingen en hovedstilling, og fra da av er det foruten kirkebøker over de fødte også blitt ført kirkebøker over vigde og døde. I tidsrommet 1917-1934 var presten her i bistilling, men i 1934 ble det opprettet en stilling som prest ved Rikshospitalet kombinert med prestestillingen ved Oslo Kretsfengsel. I 1949 ble disse to stillingene delt i to selvstendige stillinger, slik at Rikshospitalet og Kvinneklinikken siden 1950 har hatt prest i heldagsstilling.

Ministerialbøker

1  1818-1832 06 Fødte.

2  1832-1840 05 Fødte.

3  1841-1853 09 Fødte.

4  1853-1870 12 Fødte.

5  1859-1887 03 Dødfødte.

6  1871-1885 08 Fødte.

7  1885-1890 07 Fødte.

8  1890-1893 10 Fødte.

9  1894-1897 14 Fødte.

F 0010  1888-1912 09 Dødfødte og døde.

F 0011  1898-1900 12 Fødte.

F 0012  1901-1904 13 Fødte.

F 0013  1905-1908 12 Fødte.

F 0014  1909-1912 14 Fødte.

F 0015  1913-1915 13 Fødte.

F 0016  1916-1918 14 Fødte.

F 0017  1919-1922 13 Fødte.

Fødselsregistre

J 0001  1916 06

J 0002  1917 06

J 0003  1918 06

J 0004  1919 05

J 0005  1920 07

J 0006  1921 06

J 0007  1922 06

J 0008  1923 06

J 0009  1924 05

J 0010  1925 05

J 0011  1926 06

J 0012  1927 05

J 0013  1928 06

J 0014  1929 05

Dåpsbøker

K 0001.1  1834-1842 06 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0001.2  1842-1847 05 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0001.3  1848-1854 06 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0002.1  1854-1860 06 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0002.2  1860-1868 05 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0002.3  1868-1876 05 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0003.1  1877-1884 06 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0003.2  1884-1889 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0003.3  1889-1892 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0004.1  1892-1895 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0004.2  1895-1897 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0004.3  1897-1899 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0005.1  1899-1901 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0005.2  1901-1903 07 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0006.1  1904-1906 04 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0006.2  1906-1908 04 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0006.3  1908-1910 04 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0007.1  1910-1912 04 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0007.2  1912-1914 04 Christiania Fødselsstiftelse.

K 0007.3  1914-1915 01 Christiania Fødselsstiftelse.

Sagene menighet

Sagene menighet ble opprettet i 1880 som følge av byutvidelsen i 1877, og besto dels av den nordre delen av Gamle Aker menighet og dels av det nye området som var lagt under byen i nord. Iflg. kgl. res. 28.09.1897 skulle grensene for menigheten gå fra bygrensen ved vestre ende av Kierschows gate til Kingos gate, Sannergata, Fagerheimgata, Rosenhoffgata, derpå i nord-nordøstlig retning til bygrensen og så langs denne til Kierschows gate. Den delen av menigheten som lå øst for Akerselva og sør for Torshovgata ble skilt ut som egen menighet, Lilleborg ved kgl. res. 17.11.1916. Resten av området øst for elva ble ved kgl. res. 06.12.1929 skilt ut som Torshov menighet.

Ministerialbøker

1  1880-1893 11 Fødte. Fødte dissentere til 1897.

2  1880-1897 07 Konf. Vigde. Vigde dissentere fra 1885.

3  1880-1922 06 Dødfødte til 1920. Døde, også dissentere, til 1897. Innfl. Utfl. til 1919. Innmeldte fra 1881. Utmeldte til 1897.

4  1894-1904 11 Fødte.

5  1898-1911 10 Konf. til 1909. Vigde. Borgerlig vigde til 1912.

7  1905-1915 11 Fødte.

F 0008  1910-1919 07 Konf.

Klokkerbøker

1  1880-1891 09 Fødte, også dissentere.

Fødselsregistre

1  1916-1920 07

2  1920-1922 07

3  1922-1925 07

4  1925-1928 07

Torshov menighet

Ved kgl. res. 06.12.1929 ble den del av Sagene menighet som lå øst for Akerselva skilt ut som egen menighet, Torshov menighet. Grensene for den nye menigheten fulgte Akerselva i vest, Torshovgata i sør og ellers bygrensen. Området mellom Torshovgata, Akerselva og Bentsebrugata ble skilt ut ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt formelt til Paulus menighet, men befolkningen her skulle reelt høre til Lilleborg småkirkemenighet. Ny grense mot Grefsen menighet er fastsatt ved kgl. res. 03.10.1958 II 2.

Lysningsbøker

H 0001  1930-1938 04

Trefoldighet menighet

Trefoldighets menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 22.03.1858, og besto dels av et område som hadde hørt til Vår Frelsers menighet, og dels av et område av Bymarka, som før hadde hørt til Aker prestegjeld i geistlig henseende. Grensen mot Vår Frelsers menighet i syd og øst gikk fra Grunerbrua gjennom Møllerveien, Møllergata og Kongens gate. Grensen for menigheten i nord og øst gikk fra Grunerbrua gjennom Møllerveien og Fredensborg-veien visstnok så langt som til Damstredet, så over til krysset av Ullevålsveien og Nordahl Bruns gate, ned til Pilestredet og oppover Pilestredet til Adamstua. Nord og øst for denne linje lå Aker prestegjeld, fra 1861 Gamle Aker menighet. Grensen for menigheten i vest fulggte den daværende bygrensen fra Fagerborg i nord til sjøen der nå Niels Juels gate begynner, i sør. Ved kgl. res. 10.07.1874 ble den søndre delen av menigheten skilt ut under navnet Johannes menighet. Området mellom Pilestredet og Fagerborggata må være skilt ut og lagt til Gamle Aker samtidig med at Uranienborg menighet ble opprettet i 1880. Iflg. kgl. res. 28.09.1897 skulle grensene for menigheten følge Parkveien fra krysset ved Observatoriegata, Drammensveien, Karl Johans gate, Universitetsgata, Kristian 4.s gate, Rosenkrantz gate, Pilestredet, Apotekergata, Hospitalsgata, Møllergata, Rosteds gate, Fredensborgveien, Kroken, Akersveien, sørenden av Vår Frelsers gravlund, Nordahl Bruns gate, Pilestredet, Oscars gate, Frognerveien og Observatoriegata til Parkveien. Den sørvestre delen av menigheten ble skilt ut ved kgl. res. 17.11.1916 og lagt til Vår Frelsers menighet. Et strøk begrenset av Holbergs gate, Stensberggata, Ullevålsveien, Nordahl Bruns gate og Pilestredet ble skilt ut fra Markus menighet ved kgl. res. 11.02.1938 og lagt til Trefoldighets menighet.

Ministerialbøker

I 1  1858-1863 12 Fødte.

I 2  1863-1870 12 Fødte. .

I 3  1870-1876 12 Fødte.

I 4  1876-1880 06 Fødte. Fødte dissentere fra 1878.

I 5  1881-1891 14 Fødte, også dissentere.

I 6  1891-1899 11 Fødte. Fødte dissentere til 1892.

I 7  1900-1914 11 Fødte.

II 1  1858-1871 12 Konf.

II 2  1871-1880 10 Konf.

II 3  1881-1895 07 Konf.

II 4  1896-1915 08 Konf.

III 1  1858-1874 12 Vigde.

III 2  1874-1881 04 Vigde.

III 3  1881-1891 09 Vigde. Borgerlig vigde fra 1886.

III 4  1891-1900 09 Vigde.

III 5  1900-1908 09 Vigde.

III 6  1908-1914 09 Vigde.

IV 1  1858-1877 12 Døde.

IV 2  1877-1885 05 Døde.

IV 3  1885-1896 10 Døde, også dissentere.

IV 4  1897-1912 09 Døde.

V 1  1858-1887 02 Flyttede.

V 2  1888-1919 01 Flyttede.

VI 1  1878-1890 01 Inn- og utmeldte.

VI 2  1891-1918 04 Inn- og utmeldte.

VII 1  1892-1923 05 Dissentere.

Lysningsbøker

1  1858-1870 06

2  1870-1878 06

3  1878-1888 07

4  1888-1894 05

Vaksinasjonsprotokoll

1  1857-1867 02

Dagsregistre for geistlige embetsforretninger

1  1858-1877 02

2  1878-1890 03

3  1881-1901 04

4  1882-1901 04

5  1890-1905 03

Tøyen småkirkemenighet

Tøyen småkirkemenighet ble opprettet ved kgl. res. 19.02.1907, og omfattet den delen av Grønland og Petrus menigheter som ble begrenset av Heimdalsgata, Lakkegata, Blytts gate, Sars gate, Jens Bjelkes gate og Tøyengata. Da Matteus menighet ble nedlagt ved kgl. res. 11.02.1938, ble det fastsatt at befolkningen i strøket mellom Trondheimsveien, Lakkegata og Herslebs gate skulle høre til Tøyen småkirkemenighet. Formelt skulle strøket ligge under Grønland menighet.

Ministerialbøker

1  1907-1916 08 Fødte. Konf.

2  1907-1916 05 Vigde. Døde.

Lysningsbøker

H 0001  1919-1937 04

Ullern menighet

Ved kgl. res. 18.05.1906 ble den vestre delen av Vestre Aker skilt ut som egen menighet med navnet Ullern. Røa og Sørkedalen skolekretser ble skilt ut fra Ullern menighet fra 01.07.1957 ved kronprins. reg. res. 30.11.1956 som Røa menighet.

Ministerialbøker

F 0001  1880-1906 10 Fødte.

Klokkerbøker

G 0001  1933-1942 07 Fødte 1933-1942.

Lysningsbøker

H 0001  1911-1916 04

H 0002  1916-1917 02

H 0003  1920-1933 04

Fødselsregistre

J 0001  1916-1928 07

Ullevål sykehus

Presten fører fødselsregister ifølge kgl. res. 28.01.1921.

Dåpsbøker

M 0001  1906-1914 04 Hjemmedåp ved sykehuset.

M 0002  1907-1924 03 Hjemmedåp ved sykehuset.

M 0003  1914-1921 03 Hjemmedåp ved sykehuset.

M 0004  1906-1926 03 Hjemmedåp ved sykehuset.

Uranienborg menighet

Uranienborg menighet ble opprettet ved kgl. res. 29..05.1880, og omfattet visstnok det område vest for byen som ble innlemmet i byen ved lov 12.05.1877. Østgrensen for menigheten ble dermed den gamle bygrensen fra 1857, nemlig en linje fra Niels Juels gate ved sjøen i sør til Fagerborg i nord. Vestgrensen for menigheten ble den nye bygrensen fra 1877; den fulgte Frognerelva til Frognerkilen i sør til Blindernbekken, så langs Blindernbekken til Majorstua, og endelig Kirkeveien opp til Fagerborg. Den søndre delen av menigheten ble skilt ut som Frogner menighet, og den nordre delen ble lagt under den nyopprettede Fagerborg menighet ved kgl. res. 28.09.1897. Grensene for Uranienborg menighet ble etter det Gyldenløves gate, Colbjørnsens gate, Hegdehaugsveien, Bogstadveien og den daværende bygrensen. En ny Majorstua menighet ble opprettet fra 01.01.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1958 av bl.a. deler av Uranienborg menighet.

Ministerialbøker

1  1880-1895 11 Fødte. Fødte dissentere 1881-93.

2  1880-1896 08 Konf. 1881-90. Vigde. Vigde dissentere 1888-94.

3  1890-1904 06 Konf.

4  1880-1901 05 Dødfødte til 1899. Døde til 1898. Innfl. 1881-99. Utfl. 1889-1900. Innmeldte fra 1882. Utmeldte
1881-94.

5  1895-1907 11 Fødte.

Lysningsbøker

1  1880-1887 02

2  1901-1915 06

3  1915-1928 06

Fødselsregistre

1  1916-1930 08

Konsept (kladd) til kirkebok

1  1885-1888 02 Konf.

2  1889-1894 02 Konf.

3  1894-1898 02 Konf.

4  1898-1902 02 Konf.

5  1903-1909 03 Konf.

6  1888-1896 02 Vigde.

7  1896-1901 02 Vigde.

8  1897-1902 01 Døde.

Vaterland småkirkemenighet

Vaterland småkirkemenighet ble opprettet ved kgl. res. 18.11.1899, og omfattet strøket Østbanestasjonen, Nygata, Stenersgata, Christian Krohgs gate, Hausmanns bru, Lakkegata, Vaterlands bru, Elvegata, og besto av utskilte deler av Vår Frelsers, Jacobs og Grønlands menigheter. Ved kgl. res. 06.12.1929 ble det bestemt at Vaterland småkirkemenighet også skulle omfatte den oppløste Wexels menighet, som formelt var lagt under Grønland menighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte - som en følge av nedleggelsen - grensen mellom Domkirens, Jacobs og Grønlands menigheter.

Ministerialbøker

1  1907-1930 09 Fødte 1907-1924. Konf. 1907-1930.

2  1907-1921 07 Vigde. Døde.

Vestre Aker menighet

Vestre Aker ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld iflg. kgl. res. 16.02.1861, og omfattet den delen av Aker som lå vest for byen; nord for byen gikk grensen mot Østre Aker mellom Torshov og Sinsen og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Ved kgl. res. 18.05.1906 ble den vestre delen av prestegjeldet skilt ut med navnet Ullern. Ved kgl. res. 11.06.1937 ble resten av Vestre Aker delt i tre; den vestre delen fikk navnet Ris, den østre delen fikk navnet, mens den midtre delen beholdt navnet Vestre Aker. En ny Majorstua menighet ble opprettet fra 01.01.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Vestre Aker menighet. Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Nordberg menighet.

Ministerialbøker

1  1853-1858 06 Konf. Flyttede.

2  1855-1877 21 Vigde. Døde til 1873.

3  1857-1868 18 Fødte.

4  1857-1877 14 Fødte Oslo 1857-59. Fødte Vestre Aker 1868-74. Konf. Oslo 1858. Konf. Vestre Aker 1877. Vigde Oslo 1858. Vigde Vestre Aker 1877. Døde Oslo 1858.

5  1859-1877 09 Konf. Flyttede.

6  1873-1886 08 Døde, også dissentere.

7  1875-1886 12 Fødte. Fødte dissentere 1878-84.

8  1878-1903 12 Konf. til 1894. Vigde. Vigde dissentere 1896-1900. Borgerlig vigde fra 1886.

9  1878-1967 09 Innfl. 1878-1904 og 1922. Utfl. til 1906. Innmeldte. Utmeldte.

10  1886-1903 12 Fødte, også dissentere.

11  1886-1904 06 Døde, også dissentere.

12  1894-1909 07 Konf.

13  1906-1926 01 Innfl. til 1922. Utfl.

Klokkerbøker

I 1  1859-1871 06 Fødte til 1870. Vigde.

I 2  1871-1879 05 Fødte til 1878. Vigde.

I 3  1878-1891 05 Fødte.

I 4  1891-1903 05 Fødte.

I 5  1879-1901 04 Vigde.

I 6  1923-1932 03 Fødte.

II 1  1865-1881 02 Sørkedalens kapell. Fødte til 1879. Vigde.

Lysningsbøker

1  1865-1878 06

2  1878-1898 06

3  1898-1912 06

4  1913-1922 06

5  1922-1929 05

6  1929-1940 04

Vaksinasjonsprotokoll

1  1857-1867 03

Fødselsregistre

1  1916-1922 08

2  1922-1926 08

3  1926-1930 08

Vålerenga menighet

Vålerenga menighet ble opprettet ved kgl. res. 19.04.1899 ved at den nordøstre delen av Oslo (Gamlebyen) menighet ble skilt ut som egen menighet. Grensen skulle gå fra bygrensen til Odalsgata, Jordalsgata og Åkebergveien til Håkons gate, mot sør til Nonnegata, gjennom Klostergata over Harald Hardrådes plass ned til Loelva og endelig oppover langs Loelva til bygrensen. Ved kgl. res. 11.02.1938 ble det skilt ut et område øst for Klostergata mellom jernbanelinjen og Loelvdalen og lagt til Gamlebyen menighet. Nye grenser mot Kampen og Østre Aker menigheter ble fastsatt ved kgl. res. 03.10.1958 II 3-4 (jfr. V).

Ministerialbøker

1  1899-1915 11 Fødte.

Lysningsbøker

1  1899-1910 05

2  1910-1918 03

3  1919-1932 04

Fødselsregistre

1  1916-1924 08

Wexel menighet

Wexel menighet ble opprettet iflg. kgl. res. 17.11.1916 ved at et område begrenset av Akerselva fra Hausmanns bru til Nybrua, Trondheimsveien, Herslebs gate, Lakkegata, Heimdalsgata, Motzfeldts gate, Grønland og Lakkegata til Hausmanns bru ble skilt ut fra Grønland menighet som egen menighet. Menigheten ble formelt lagt under Grønland igjen ved kgl. res. 06.12.1929, men samtidig ble det fastsatt at alle kirkelige handlinger skulle foregå i Vaterland småkirkemenighet. Kgl. res. 16.07.1959 nedla småkirkemenigheten i Vaterland fra 01.09.1959 og regulerte - som en følge av nedleggelsen - grensene mellom Domkirkens, Jacobs og Grønlands menigheter. Kirkebøkene for Wexel menighet er overført til kirkekontoret i Grønland menighet.

Fødselsregistre

1  1916-1930 04

Østre Aker menighet

Østre Aker menighet ble opprettet ved deling av Aker prestegjeld iflg. kgl. res. 16.02.1861, og omfattet den delen av Aker som lå øst for byen; nord for byen gikk grensen mellom Sinsen og Torshaug og lenger nord på østre siden av gården Grefsen. Øyene i fjorden som tidligere hadde soknet til Oslo menighet, skulle høre til Østre Aker. I 1906 ble den søndre delen av menigheten skilt ut som Nordstrand prestegjeld. Ved kgl. res. 07.03.1947 ble den nordøstre delen av Østre Aker skilt ut som Grorud menighet, jf. res. 11.06.1948. Hasle småkirkemenighet ble dannet 01.04.1954 ved kgl. res. 19.03.1954 av deler av Østre Aker menighet. Sinsen menighet ble opprettet fra 01.10.1957 ved kronpr.reg.s res. 30.11.1956 av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Om grensen mot Grorud, Grefsen, Kampen og Vålerenga menigheter, se kgl. res. 03.10. 1958 II 1, 3-4 (jfr. V). Tonsen, Oppsal og Manglerud menigheter ble opprettet 01.01.1959 ved kgl. res. 03.10. 1958 av bl.a. deler av Østre Aker menighet. Grensen mot Grorud menighet er regulert ved kgl. res. 03.10.1958 II 1 (jfr. V). Res. 01.10.1965 overførte en del av menigheten til en nyopprettet Tveten menighet.

Ministerialbøker

1  1861-1869 20 Fødte. Konf. Vigde. Døde.

2  1861-1878 08 Flyttede.

3  1869-1875 14 Fødte. Konf., vigde og ut-/ innmeldte fra 1870. Døde til 1874.

4  1876-1878 13 Fødte. Konf. Vigde. Døde fra 1875.

5  1879-1882 08 Fødte. Konf. Vigde.

6  1879-1882 03 Døde.

7  1879-1884 02 Flyttede. Inn- og utmeldte.

8  1883-1894 09 Fødte til 1889. Konf. Vigde. Døde.

9  1890-1894 04 Fødte.

10  1895-1912 08 Fødte.

11  1895-1917 11 Konf. og døde 1895-1917. Vigde 1895-1917.

Klokkerbøker

1  1861-1864 04

2  1861-1867 10

3  1868-1913 15 Født. Vigde. Konf. og døde til 1875.

4  1914-1936 11 Fødte og vigde i Østre Aker hovedsokn 1914-1936. Fødte og vigde i Grorud 1914-1930.

5  1936-1941 04 Fødte.

7  1937-1941 04 Vigde.

Lysningsbøker

1  1861-1878 08

2  1861-1872 02

3  1873-1878 03

4  1878-1901 04

5  1879-1899 04

6  1901-1905 02 Inneholder også elevlister 1860-61 for flg. skoler: Barbo, Songe, Slokken, Sandnes, Flademoen, Ferrevik, Rekevik og Merdø.

7  1919-1933 04

8  1933-1939 04

Ha 0009  1939-1942 04

Fødselsregistre

I 1  1916-1923 07 Østre Aker hovedsokn.

I 2  1923-1927 07 Østre Aker hovedsokn.

Dissentersamfunn i Oslo

Broderskapes Kirke (Unitarisk samfunn)

Ministerialbøker

1  1880-1935 05 Broderskapes Kirke (Unitarisk samfunn). Opptatte i menigheten 1895-1928 med register. Utmeldte 1897-1906. Fødte 1880-1932. Dødfødte 1888-1898. Døpte 1896-1917. Konf. 1898-1913. Vigde 1896-1918. Døde 1890-1935.

Lysningsbøker

1  1922-1927 01

Vigselsbøker

1  1923-1937 01

Christi menighet

Ministerialbøker

1  1903-1938 03 Opptatte i menigheten til 1937. Utmeldte. Fødte til 1936. Dødfødte 1904-1926. Vigde 1907-1936. Døde 1904-1937.

Lysningsbøker

1  1919-1936 01

Vigselsbøker

1  1920-1936 02

Christian science

Ministerialbøker

1  1908-1923 02 Opptatte i menigheten 1920-23, med reg. Utmeldte 1920-22. Fødte 1908-22. Vigde 1920-23. Adresseforandringer.

Den Katolsk-apostoliske menighet i Christiania

Ministerialbøker

1  1877-1891 03 Christiania og Drammen.

2  1892-1937 04 Opptatte i menigheten 1892-1937. Utmeldte 1892-1937. Fødte 1892-1938. Dødfødte 1903-1929. Vigde 1894-1938. Døde 1892-1939. Innmeldte barn med foreldre 1892-1895. Underviste og eksaminerte barn 1920-1922.

Dåps- og vigselsregistre

1  1877-1894 02 Døpte.

2  1894-1919 02 Døpte. Vigde til 1904.

3  1905-1932 01 Vigde.

Første metodistkirke

Ministerialbøker

F 0001  1865-1883 04 Opptatte i menigheten 1865-1883. Fødte 1863-1883. Innmeldte barn med foreldre. Vigde 1864-1883. Dødfødte 1869. Døde 1865-1885. Flyttede 1865-1883. Innmeldte 1866-1884. Utelukkede 1868-1883. Konf. 1868-1883.

F 0002  1883-1892 03 Innmeldte 1865-1892. Utmeldte, utelukkede og utflyttede 1884-1892. Fødte 1883-1892. Døde og dødfødte 1884-1892. Vigde 1884-1891. Innmeldte barn med foreldre 1884-1892. Underviste og eksaminerte barn 1884-1892.

F 0003  1872-1877 02 Innmeldte på prøve 1872-1877. Innmeldte som fulle medlemmer 1873-1875. Utmeldte, utelukkede og utflyttede 1873-1874. Fødte 1863-1875. Underviste og eksaminerte barn 1868-1876. Døde og dødfødte 1873-1875. Vigde 1873-1874.

 

Aker prestegjeld

Foruten hele Aker og Bymarka hørte også Akershus slottsmenighet med til dette prestegjeldet inntil 1823. Bymarka omfattet området nord og vest for byen mellom Akerselva i øst og Frognerelva i vest. Slottsmenigheten ble skilt ut fra Aker ved kgl. res. 06.05.1823 (Se Garnisonsmenigheten). Fra samme tid ble Oslo (Gamlebyen) og Oslo Hospitals menighet slått sammen med Aker prestegjeld. Den delen av Aker som lå øst for Strømsveien, øyene i fjorden og den tidligere Oslo menighet skulle fremdeles høre til Oslo Hospitalskirke som soknekirke. Grønland, Leret, Lakkegt. og Enerhaugen skulle høre til Akers kirke, men de som bodde der kunne søke Oslo Hospitalskirke om de ønsket. Byutvidelsen i 1857 medførte flere forandringer i den geistlige inndelingen. Ved kgl. res. 22.02.1858 ble det bestemt at den vestre delen av Bymarka skulle skilles ut fra Aker og innlemmes i den nyopprettede Trefoldighets menighet. Ved kgl. res. 16.02.1861 ble det fastsatt at Aker prestegjeld skulle deles. Den østre delen av bymarka og den delen av det nye byområdeet som lå vest for Trondheimsvn. skulle skilles ut fra Aker som egen menighet; Gamle Aker menighet, med Gamle Aker kirke som soknekirke. Resten av det nye byområdet skulle utgjøre en ny menighet; Grønland menighet. Resten av Aker prestegjeld ble samtidig delt i Vestre Aker menighet og Østre Aker menighet.

Ministerialbøker (MINI)

1 1656-1688 06 Fødte og døde fra 1660. Vigde.

2 1714-1720 12

3 1723-1731 02 Vigde.

4 1732-1734 02 Fødte og døde til 1733. Vigde 1734.

5 1732-1733 01 Vigde.

6 1732-1734 01 Uekte fødte 1732-33. Fødte og døde 1734.

7 1734-1748 07 Fødte og døde. Konf. fra 1735.

8 1749-1765 08

9 1765-1785 09

10 1786-1809 13 Også Akershus slottsmenighet (Garnisonskirken)

11 1810-1819 10 Også Akershus slottsmenighet (Garnisonskirken)

12 1819-1828 12

13 1828-1837 17 Fødte og vigde. Konf. til 1835. Døde til 1832.

14A 1820-1833 04 Flyttede.

14B 1820-1834 06 Flyttede 1820-29. Forlovererkl{ringer 1831-34.

15 1832-1836 03 Døde.

16 1827-1841 06 Fødte fra 1837. Døde fra 1836. Innfl. til Gamlebyen til 1840. Utfl. fra Gamlebyen 1830-35.

17 1829-1852 13 Konf. fra 1835. Flyttede.

18 1837-1841 03 Vigde.

19 1842-1852 23

20 1853-1857 17 Fødte. Vigde og døde til 1855.

21 1819-1824 02 Vaksinerte.

22 1825-1828 02 Vaksinerte.

Klokkerbøker ("KLOK")

1 1796-1826 04 Fødte og døde til 1814. Vigde fra 1801.

2 1815-1819 08

3 1819-1836 11 Fødte og døde til 1820. Kommunikanter fra 1821.

4 1819-1829 12

5 1830-1831 02 Innskrivningsbok.

6 1830-1838 07 Fødte, vigde og døde. Konf til 1836.

7 1838-1846 08 Fødte til 1845. Vigde og døde fra 1839.

8 1845-1848 04 Fødte.

9 1848-1852 03 Fødte.

10 1852-1859 04 Fødte.

11 1846-1859 04 Vigde

12 1846-1860 02 Døde.

Lysningsbøker

1 1834-1842 05 Beg. som protokoll for forlovererklæringer.

2 1842-1845 03 Også Oslo (Gamlebyen). Skoleskatt av gårder og løkker 1828-30, av individer 1830.

3 1845-1848 03

4 1848-1853 06

5 1853-1864 14 Også Oslo (Gamlebyen).

Forlovererklæringer ("FORL")

1 1730-1734 05

2 1734-1773 06

3 1774-1778 01

4 1778-1831 06

5 1796-1821 05

6 1821-1826 03