Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Da Hitler-Tyskland angrep Sovjetsamveldet 22. juni 1941 vekket det drømmer i Quisling-regjeringen om et eget norsk territorialt interesseområde i de ressursrike områdene i øst.


Sentrale krefter innen NS satte i gang et iherdig arbeid overfor tyske myndigheter for å få gjennomslag for ideen om et landområde under norsk forvaltning i det man forventet skulle bli et raskt nedkjempet Sovjet. Det ble opprettet et eget ”Russisk kontor” i Oslo og i 1943 ble det opprettet en institusjon direkte under Quisling med navnet Austrveg som videreførte arbeidet.

Kolahalvøya var det området som først ble foreslått som norsk mandatområde. Da det ble åpenbart at Tyskland ikke ville nedkjempe denne delen av Sovjet, ble fokus lagt mot områder i Ukraina og Hviterussland. Man så for seg en norsk bosetning under norsk forvaltning, bedriftsetableringer og jordbrukskonsesjoner. På samme måte som Hitler-Tyskland begrunnet sine ekspansjoner med den germanske rases rett til ”Lebensraum”, forsøkte nordmennene som jobbet med dette feltet å rettferdiggjøre norsk makt i de tidligere sovjetområdene med den nordiske rases overlegenhet. I tillegg hevdet de at nordmenn opprinnelig hadde holdt til i områder av Russland og dermed hadde rettmessige bosetningskrav.

Den største pådriveren for norske interesser i øst var Quislings uformelle utenriksminister, og leder av direktoratet for spesialorientering, Finn Sofus Støren. I arkivene til Utenriksavdelingen i Førerens og Ministerpresidentens kanselli finner vi saksmapper fra Størens direktorat, det russiske kontor og Austrveg. Vi offentliggjør her et utvalg mapper som eksempler på viktige kilder til de norske planene om ”livsrom” i øst.




Første mappe

35 dokumentsider fra 1941 som viser de første tanker om ekspansjon i øst. Flere av dem er skrevet av Frederik Prytz, som med sin bakgrunn fra Russland var en av de første pådriverne for planene. Prytz ble i 1942 sjef for Finansdepartementet i NS-regjeringen. Til dokumentene med de første tanker om ekspansjon i øst










Andre mappe

180 dokumentsider fra 1941-1942. Av innholdet er særlig to grundige utredninger fra Støren av interesse. Den første på 24 sider omhandler områdene i nordvest og begynner på side 6, mens den andre på 31 sider tar for seg traktene rundt Ural og begynner på side 55. Til dokumentene om ekspansjon i øst fra 1941-42








Tredje mappe

66 dokumentsider fra 1943, og viser en større grad av konkretisering av planene. Fokus var nå over på områder i Ukraina, og den nye institusjonen Austrveg under Størens ledelse var etablert. Til dokumenter med konkretisering av planene







Fjerde mappe

Her finner du et utkast til Quislings ”Denkschrift über die russische Frage”, med hans håndskrevne korreksjoner og kommentarer. Dette er forarbeid til det omfattende notatet Quisling sendte til Hitler våren 1943 og viser hans egne tanker og visjoner om områdene i øst. Til Quisling eget utkast



.