Nansen-arkivet, eller ”Refugees Mixed Archival Group (Nansen Fonds)”, består av 615 bokser som i alt fyller 85 hyllemeter.
I 1960-årene ble det ordnet og katalogisert. Den kompliserte politiske, juridiske og administrative bakgrunnen ble samtidig godt utredet. Det er imidlertid usikkert hvor fullstendig arkivet er. Materiale er skapt av mange organer og kan også senere ha gått inn i materiale hos andre internasjonale organisasjoner som har befattet seg med flyktingespørsmål eller hos de utallige allierte eller nasjonale organene som ble skapt som følge av 2. verdenskrig.
Slik materialet fremstår i FN-biblioteket i dag, kan det snarere betegnes som en samling av dokumenter, hvor en svært lang rekke arkivskapere er representert. Deler ble frigitt for innsyn første gang i 1969 og først i 1987 ble hele arkivet fritt tilgjengelig. Det har bare i beskjeden utstrekning vært benyttet av forskere og nok i svært liten grad til å belyse Frithjofs Nansens humanitære innsats i hans siste ti leveår eller virkningene av denne innsatsen etter hans død. Arkivet har sannsynligvis først og fremst fungert som dokumentasjonskilde til belysning av enkeltpersoners skjebner.
Arkivmaterialet er inndelt i grupper og undergrupper. Gruppe I og II gjenspeiler delvis opprinnelige arkiveringsprinsipper, mens samlingsbegrepet nok i større utstrekning kan benyttes på gruppe III og IV.
I Registry files 1920-1927
II Registry files 1933-1946
III Commision files
A Kommisjonsserier, ”Nansenskontoret for flyktninger”, 1922-1943. I denne usammenhengende serien kan man finne igjen små grupper med forskjellig innhold.
B Kommisjonsserier fra Høykommissariatet for flyktninger fra Tyskland 1933-1936
IV Section files
en liten sammenblandet gruppe;
Teltleir, PA 750 Quisling, Vidkun Gk 1_2 glassplate 8, skannet kopi i Riksarkivet. Originalen finnes i arkivet etter Maria Quisling i Nasjonalbiblioteket.