Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Hvilke statlige tellinger finnes?

Den første statlige folketellingen for Danmark og Norge ble holdt i 1769. Neste telling i Norge skjedde i 1801, og deretter var det tellinger i 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1865, 1875, 1891, 1900 og deretter ca. hvert tiende år fram til 2001. Med noen få unntak, enkelte lister fra 1801, er materialet bevart. Tellingene oppbevares dels i Riksarkivet, dels i statsarkivene.


Hvilke opplysninger finnes i de enkelte statlige tellingene?

De fleste eldre tellingene er numeriske, det vil si at de oppgir antallet personer på hvert bosted, men ikke navnene på dem. Navnelister finnes første gang i tellingen i 1801, men i de påfølgende tellingene finnes det bare spredte navnelister fra byene, sjelden fra bygdene. Siden 1865 har alle tellingene vært såkalte nominative tellinger, det vil si med navn. Opplysningene om beboerne har blitt mer og mer omfattende for hver telling.

I 1801-tellingen spørres det om navn, stilling, alder og ekteskapelig status. I 1865 spørres det i tillegg om fødested. 1875- og 1900-tellingene er i landdistriktene kombinerte folke- og jordbrukstellinger. De gir opplysninger om utsæd og antall husdyr i tillegg til personopplysningene. Disse er i all hovedsak som tidligere, men det spørres om fødselsår i stedet for alder. I 1900-tellingen kommer det med spørsmål om man er fast bosatt, likedan spørres det om personer som er midlertidig fraværende, for eksempel til sjøs.

1891-tellingen er ulik de andre, i og med at den inneholder en seddel på hver person i stedet for skjemaer med navnelister. Men personopplysningene det spørres om er de samme som i tidligere tellinger pluss statsborgerskap og trossamfunn. Dette spørres det også om i de senere tellingene.

Tellingen i 1910 er den første hvor det spørres om fødselsdato for alle. I tidligere tellinger har det bare stått fødselsår, det vil si: I 1900-tellingen står det dato for de som er født det siste året. Mer om tellingene i 1900 og 1910 finnes i Arkivmagasinet nr. 2/2001.

Søk i folketellingen fra 1910 .

Ikke av «fremmed race» - Om Folketellingen for 1910 - Fra Statistisk sentralbyrås hjemmeside .

Forsiden på folketellingslisten fra 1910, Foto Odd Amundsen

Forsiden på folketellingslisten fra 1910, Foto Odd Amundsen


Statistikkloven og bestemmelser om innsyn

I Norge fikk vi vår første statistikklov i 1907. Den fastsatte at det var taushetsplikt for grunnlagsmaterialet til blant annet folketellinger. I den nåværende loven, fra 1989, er taushetspliktens lengde satt til ett hundre år for personopplysninger. Derfor er tellingen i 1910 den yngste som er allment tilgjengelig i dag.

Polhøgda i 1909, Fridtjof Nansens bolig i folketellingen 1910. foto av Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum,

Polhøgda i 1909, foto av Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum,

 

Nyere tellinger oppbevares dels i Riksarkivet, dels i Statsarkivene og dels ved Statistisk Sentralbyrå. Forskere kan søke om innsyn i disse, men bare for utarbeidelse av statistikk.


Kommunale folketellinger

En del kommuner har, av forskjellige årsaker, tatt opp forskjellige typer folketellinger. Disse finnes i de forskjellige kommune- eller byarkivene.

I Kristiania/Oslo ble det avholdt årvisse kommunale tellinger fra 1860-tallet av. Store deler av 1883-tellingen er bevart, og alle tellingene fra 1899 og senere. Det øvrige materialet er blitt kassert. Den siste tellingen ble holdt i 1954. Tellingene er ført på lister i hovedsak lik den statlige 1865-tellingen fram til 1904, deretter på et skjema nokså likt den statlige 1910-tellinga.

Fra Aker, landkommunen som omsluttet Kristiania/Oslo fram til kommunesammenslåinga i 1948, finnes det en rekke enkle tellinger fra 1830-tallet, 1840 og 1842. I tillegg finnes det tellinger på skjemaer nokså lik den statlige 1910-tellingen fra 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939.

Fra Stavanger er det bevart årvisse tellinger fra 1894 til 1916. Disse inneholder imidlertid ikke opplysninger om fødested, men har en brei merknadsrubrikk som ofte gir nyttige opplysninger om for eksempel bierverv, hvilket skip sjømannen seilte på osv.

Også i Bergen er det kassert et omfattende kommunalt tellingsmateriale, men tellingene fra 1912, 1917 og 1922 er bevart.

Fra Haugesund finnes en telling fra 1915, og fra Trondheim tellinger fra 1939 og 1964. Fra Strinda finnes tellinger fra 1946 og 1950. Flere tellinger kan finnes.

Innsynet i de kommunale tellingene reguleres ikke av statistikkloven. Det er dermed forvaltningsloven og personopplysningsloven som kommer til anvendelse, noe som medfører at sperrefristen her er bare seksti år.

Mer om kommunale folketellinger finnes i Arkivmagasinet nr. 2/2001.


Folketellinger på Digitalarkivet

Folketellingene i 1801, 1865, 1900 og 1910 er digitalisert, det vil si skrevet av ord for ord, slik at man kan gjøre tekstsøk i dem. Store deler av folketellingen i 1875 har også vært digitalisert en tid, og det arbeides nå med å fullføre dette arbeidet. I løpet av vinteren vil antakelig nærmere 2/3 av tellingen være tilgjengelig på Digitalarkivet, mot ca. 1/3 pr. november 2010. Den kommunale tellingen for Bergen fra 1912 er også digitalisert, men ikke ennå lagt ut på Digitalarkivet. Det arbeides også med å digitalisere de kommunale tellingene for Kristiania og Aker fra 1923.

1891-tellingen er pr. november 2010 gjenstand for skanning, og den vil også bli lagt ut på Digitalarkivet, men da i form av rene bildefiler. Man vil dermed være avhengig av å vite personens adresse for å kunne finne vedkommende i tellingen.

Om Digitalarkivet



.