Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Fridtjof Nansen ble født på Store Frøn i Vestre Aker 10.10.1861. Faren var advokat Baldur Frithjof Nansen, mora Adeleide var født Wedel Jarlsberg. 

Han tok en utmerket artium i 1880 og studerte deretter zoologi ved Universitetet. I 1882 ble han konservator ved Bergen museum. Forskningen hans om slimålens nervesystem var banebrytende i nevrologien, og ga ham en doktorgrad i 1888. Fra disputasen dro han rett ut på skituren over Grønland. Oppdageren ble etter like viktig som vitenskapsmannen og førte til ferden mot Nordpolen i 1893 - 1895. I 1897 fikk Nansen et personlig professorat i oceanografi ved Universitetet i Oslo. I realiteten var tittelen først og fremst en lønnet æresbevisning som Nansen beholdt livet ut.

Nansen ved arbeidsbordet sitt på Polhøgda, Foto Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum

Nansen ved arbeidsbordet sitt på Polhøgda, Foto Anders Beer Wilse, Norsk Folkemuseum

Fridtjof Nansen giftet seg i 1889 med sangerinnen Eva Sars, søster av historikeren Ernst Sars og havforskeren Georg Ossian Sars. Svigerfaren, Michael Sars, var også en anerkjent havforsker.  Ti år senere flyttet de til Polhøgda ved Lysaker. Eva døde allerede høsten 1906, så det ble tjenerskapet som langt på vei fikk ta hånd om hans fem barn. Som vi ser av folketellingslista var de alle født på Lysaker, unntatt datteren Irmelin, som ble født i Rollag hvor Nansen hadde et landsted.

Som vitenskapsmann reiste Nansen mye rundt i Europa, blant annet til vitenskapelige kongresser. Norge hadde den gang ikke egne diplomater. Utenriksvesenet var felles med Sverige, i realiteten svensk. Det medførte at Nansen allerede i 1893 ble brukt som uoffisiell sendemann for den norske regjeringen. I 1905 var han norsk diplomat i London og samlet viktig støtte for den norske uavhengigheten. Fra 1906 til 1908 var han Norges ambassadør der.

Ved tellingen i 1910 var Nansen hjemme på Polhøgda. Han hadde drevet oceanografiske studier og året før gitt ut verket ”Norskehavet” sammen med Bjørn Helland-Hansen. Deretter studerte han vikingenes sjøferder. Planen var å skrive historien om utforskningen av polarstrøkene.

De rolige årene ble avbrutt av første verdenskrig. Nansen ble da knyttet til arbeidet med å løse flyktningproblemene, særlig i forhold til de mange armenerne som var fordrevet av tyrkiske nasjonalister. Innføringen av et internasjonalt flyktningpass, såkalt Nansen-pass, var et viktig grep. For denne innsatsen ble Nansen belønnet med Nobels fredspris i 1922. Fridtjof Nansen døde i mai 1930.
Litteratur: Roland Huntford: Fridtjof Nansen, mennesket bak myten, Oslo 1996.


Nansen-jubileet i 2011

150 - årsminnet for Fridtjof Nansens fødsel vil bli markert i flere sammenhenger og til dels sammen med hundreårsjubileet for Amundsens sydpolsferd. Arkivmagasinet nr. 3/2011 vil ha disse jubileene og arkiver med tilknytning til norsk polarforskning som tema.



.