Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Hverken norske eller svenske myndigheter var interessert i å føre angrepskrig. Det kom bare til enkelte, små sammenstøt.

Sveriges kronprins, Carl Johan, hadde i løpet av våren 1813 ført størstedelen av den svenske hær til Tyskland. I Sverige sto det bare en reservehær under kommando av feltmarskalk, grev H.H. von Essen, trolig ca. 4 000 mann omkring Vänersborg og Uddevalla. Også Carl Johan gikk inn for en defensiv linje. Bare hvis Christian Frederik gikk over grensen til Sverige, ville det bli tale om åpen krig. Like etter krigsutbruddet avtalte Christian Frederik og von Essen at fiskere og andre fredelige grenseboere måtte kunne fortsette som før, eller som Christian Frederik uttalte i et brev: ”Krigen føres ikke mod ubevæbnede Fiskere”. Von Essen var også av den mening at ”.. Krig kun burde føres af Krigsfolket”.

En episode som skjedde natten mellom 6. og 7. oktober 1813, viser dette. Da støtte norske og svenske styrker sammen ved en gård i Nössemark, like over grensen. I mørket fikk nordmennene ved en feiltakelse med seg ”en Vadmelsskjorte, et Par Støvler og en Kaffekande” som tilhørte bonden. Noen vindusruter var også slått i stykker. Da man på norsk side ble klar over situasjonen, beordret Christian Frederik krigsforhør. Saken ble nøye undersøkt, og bonden fikk sine eiendeler tilbake.

Christian Frederiks kopi- og etterretningsprotokoll, s. 12

Et lite overtramp fra norske soldater natten mellom 6. og 7. oktober 1813 ble behørig dokumentert. Materialet ligger i Christian Frederiks arkiv som er skannet og tilgjengelig i Arkivportalen. (Christian Frederik, Kopi- og etterretningsbok angående forholdet til Sverige, nr. 3, sak 8 og 9, RA/EA-5938/Fb/L0209.)



.