Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Klagebrev fra legen Nils Pedersen i Kristiansand i 1661

Klagebrev fra legen Nils Pedersen i Kristiansand i 1661

Klagebrev fra legen Nils Pedersen i Kristiansand i 1661

I 1661 klaget Nils Pedersen til kongen på at mange nå var begynt å selge vin og krydderier i byen, til tross for at det var han som hadde privilegium. Videre søkte han om privilegium på tobakkshandelen i Kristiansand. Han ba om at hans hustru og ett av hans barn måtte nyte de samme privilegiene etter hans død.

I kongebrev av 6. mai 1661 fikk han privilegium som eneste vinhandler i Kristiansand, samt at hans enke og ett av barna ville kunne overta bevillingen.

I 1651 hadde legen Nils Pedersen blitt antatt som ”Medico” i Kristiansand, og samtidig fikk han bevilling til å holde et apotek der ”med tilhørende Materialier, Speceri, adskillige slag Viin og andet”. Dette var ikke vanlig, lege og apoteker var som oftest forskjellige personer som arbeidet med tette, men ofte konfliktfylte bånd. Dette ble ikke bedre ved at legene fikk inspeksjonmyndighet over apotekerne i 1672.




Kopi av kongens privilegiebrev til Nils Pedersen 26. juni 1661

Kopi av kongens privilegiebrev til Nils Pedersen 26. juni 1661

Kopi av kongens privilegiebrev til Nils Pedersen 26. juni 1661

Nils Pedersen hadde fått i oppdrag fra kongen å samle inn planter til et norsk herbarium. Han hadde også gjort god tjeneste som feltmedicus under krigen

Han fikk derfor allerede 1½ måned senere et nytt kongebrev. Der får vi vite hvilken lønn han fikk som tilforordnet medicus i Kristiansand. Han ble gitt inntekten av bygselen av kirkegodset i Agdesiden og Bratsberg len, og dessuten en avgift av hver kirke.


Helseundersøkelse fra Danske Kanselli 1743

Den første store landsdekkende undersøkelsen av helsetilstanden ble gjennomført i 1743. Prester, fogder, sorenskrivere og amtmenn over hele Norge fikk tilsendt lange spørrelister fra Danske Kanselli i København. Ett av spørsmålene dreide seg om sykdommer. Myndighetene ønsket å få svar på hvilke sykdommer som var mest vanlige, og hvor smittsomme de var. De ville også vite hvilke urter innbyggerne brukte som legemidler, og om disse urtene vokste i lokalmiljøet.

Svarmaterialet til denne helseundersøkelsen har til nå bare vært tilgjengelig som avskrifter i Kjeldeskriftavdelinga i Riksarkivet eller via originalene i Det Kongelige Bibliotek i København. Det første av fem bind i serien Norge i 1743 er nå trykt og inneholder svarene fra Akershus og Østfold.

Fembindsverket Norge i 1743 inneholder unike øyenvitnebeskrivelser av dagliglivet i Norge på begynnelsen av 1700-tallet. Språk, helse, mat, klær, boforhold, natur og arbeidsliv er sentrale tema. Her litt om hvilke urter som ble brukt:

"Her voxser fast alle slags urter, som i Danmark findis, ja adskillige fleere end der, helst i dalerne. Gemeene mand betiener sig mest af karve eller kummen, entzian, som dog ikke her findis, det jeg veed, men føris fra Valders, angelica voxer baade vild og i hauger, eenebær brugis paa mange maader og i adskillige tilfælde, et slags almetræ er egentlig frangula, har hos os et synderligt nafn, nafnlig det træ som fanden flaaede geeden under, brugis meget af gemeene til at vomere og purgere effter, saa og mod skab, staphis agria eller luseurt holdis ellers for, at den voxer ikke vild uden i Calabrien og Dalmatien, findes dog her, og jeg veed den har været brugt mod koldesiuge, ehrenpris samlis meget, rhabarbara voxer ikke alleene i hauger, men jeg har endog seet den ved huusene groe op, maaskee rødderne kand være uforseendis kommen derhen, dog vil de kyndige sige det er ikke rhabarbara men rhapontica, alunsrod er nok af, calmus voxer i de fleste dammer, mod qvægets beenbrud brugis beengræss, humle og humlerødder kogte bruger og gemeene mand til udvortis lægedom, hypericon givis olie paa, brugis baade indvortis og udvortis, findes og i mængde, je länger je lieber, ellers bittersøde, findes blant biergene og sættis af liebhabere ind udi haugene Ãog´ til at voxe i højden ved deris lysthuuse, ligesaa giør mand ved kongelius.

Lilieconvalliblomster sættis paa brændevin, malurt voxer udi mængde, brugis ogsaa meget, myssek samlis i qvaster, og leggis om vaaren i huuset for dens angenemme lukt, pors bruger endeel paa deris øl.

Hyldebær, hyldesafft, hyldebark brugis meget, hvad virkning multebær haver, er vitterligt,

tytebær voxer her meere af, er ligeledis et antiscorbuticum (=sjørbuksdrikk), naar mand giver siudende heedt vand over dem i en anker, er den en behagelig læskedrik om sommeren og smager som en tynd vin.

Solbær, hinnebær, ja jordbær sættis ligesaa vel, som kirsebær, paa brændevin.

Af stødte heggebær giøris en angenemmere drik end kirsebærvin."



.