Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

På begynnelsen av 1800-tallet begynte myndighetene å sette i verk flere tiltak for aktivt å forbedre folks helse. 24. desember 1802 ble det sendt ut kansellisirkulære om at jordmoren skulle rapportere nøyaktig om hvert dødfødte barn, og at de geistlige skulle sende inn rapportene, samt føre en statistikk.


Rapporter om dødfødsler i Gimsøy i Lofoten i 1802-1803

Rapport om dødfødsler i Gimsøy i Lofoten 1802-1803

Rapport om dødfødsler i Gimsøy i Lofoten 1802-1803

1802 ble det fra Gimsøy i Lofoten rapportert om en setefødsel hvor barnet ble sittende fast og kvalt. Vending eller andre midler ble ikke forsøkt av jordmoren, som heller ikke forsto seg på den slags, skriver presten.

I et annet tilfelle fra Gimsøy i 1803, møter vi en rørende skildring av en kvinneskjebne for 200 år siden. Moren, Marithe Nielsdagger, gikk og gjette og så fra fjellet at hennes to små barn som plukket bær litt unna, ble angrepet av naboens hund. Beretningen med prestens egne ord:

"Dagen før Forløsningen var Barselkonen i Marken for at vogte sine Creature. Fra Fieldet af seer hun Naboens Hund at anfalde hendes 2 smaa Børn, som et godt Stykke fra hende plukkede Bær. Hun løber Da af alle Kræfter for at redde dem, men Da Vejen var ugievn over Steenhobe falder hun et Par Gange i Løbet uden at føle nogen Smerte deraf. Da hun havde bortjaget Hunden, og taget Børnene til sig bliver hun ved at vogte Creaturene indtil Aften. Natten derpaa blev hun barselsyg, og fødte med en let Forløsning et Dødt Pigebarn, …Protokollen forteller videre at barnets hode var ganske knust og det ene akselbladet ut av ledd."


Brev fra Sunnhetskollegiet 7. oktober 1811 om behovet for egen jordmorutdannelse

Det første profesjonaliserte yrket for kvinner i Norge ble etablert ved en forordning i 1810. Offentlig uteksaminerte jordmødre skulle ansettes i de nyetablerte jordmordistriktene.

Fra 1764 kunne norske jordmødre utdanne seg ved Fødselsstiftelsen i København. Utover det hadde man bare lokal opplæring av distriktslegen, uten eksamen. I brevet fra Sunnhetskollegiet i 1811, innført i kopiboken, beskriver kollegiet behovet for å ha en egen jordmorutdannelse her i landet. Det var dyrt og tungt, og vanskelig for kvinner av bondestanden, å reise til København for å bli uteksaminert. Sunnhetskollegiet ba derfor amtmennene om svar på fire spørsmål om jordmorvesenets tilstand i de forskjellige amtene.

  • Antall eksaminerte jordmødre og deres navn.
  • Hvor mange jordmødre som bør ansettes for at allmuen kan nyde den fornødne hjelp, og hvor de bør stasjoneres.
  • Hvorvidt det finnes bondefruentimmer i det enkelte prestegjeld som ville ha lyst til å la seg opplære til fødselshjelpere her på stedet (dvs. Christiania), for siden å praktisere i hjembygden.
  • Hvordan amtmennene mener utgiftene som vil medgå til disse personers underhold mens de undervises, kan utredes, og hvilken årlig lønn de bør få og hvordan denne kunne utredes.

Jordmødre i Sunn- og Nordfjord 1811

Amtmennene sendte spørsmålene videre til fogdene som så sendte sine svar inn til Sunnhetskollegiet. Resultatet ble at det i 1815 ble satt i gang jordmorskole i Kristiania. I 1818 ble så Christiania fødselsstiftelse (senere Kvinneklinikken) opprettet, først og fremst for å gi jordmorskoleelevene mulighet for praksis. Svaret fra fogden i Sunn- og Nordfjord fogderi kunne fortelle at i det fogderiet ikke fantes noen jordmor uteksaminert i København, men derimot hadde distriktslege Uchermann lært opp 21 koner i fødselsvitenskapen, så vel teoretisk som praktisk, og av disse praktiserte 12. Konene hadde hittil ikke fått noen annen lønn enn det lille bøndene hadde villet gi dem når de oppvartet konene deres.

Fogden sier videre at skulle allmuen i hele fogderiet være noenlunde hjulpen, måtte man ha 28 jordmødre, slik at det var én i hvert sogn. Men slik han kjenner almuens store hengivenhet for sine hjem, tror han at få eller ingen er villig til å reise fra hjem og bygd for å la seg opplære i denne vitenskapen, uten at oppmuntring og god belønning i fremtiden skulle bidra til det. Fogden mener at en jordmor da bør tjene 50 riksdaler i året og 2 riksdaler for hver kone hun oppvarter, som mannen selv måtte være pålagt å betale. Ellers ville man ikke få noen bondekone til et arbeid med så mye reising. Hun ville måtte ansette en tjener til å forrette sine egne huslige sysler. Dette ville koste hele fogderiet 2000 riksdaler årlig, noe som ville bety omtrent 56 skilling pr. mann etter jordbruksmanntallet. For den største delen av almuen ville det kunne tåles, men for mange ville det bli tungt nok, når de ikke visste fra hvilken kilde de skulle ta disse omkostningene.


Statsbudsjettet for 1816, 1817 og 1818

1. Kongehuset 112.000 sp.
2. Stortinget: 15.000
3. Siviladministrasjonens lønninger: 165.000
4. Høyesteretts og Stiftsoverrettens do.: 26.072
5. Politivesenets betjente do.: 5.000
6. Geistlige, kirker, almueskoler, Videnskabernes Selskab m.m.: 4.350
7. Universitetet som forskud til lønninger, bøgers anskaffelse, modelsamling m.m.: 30.233 sp., 40 skilling
8. De lærde skoler: 8.000
9. Det nordlandske fiske og skolefond som årlig forskudd: 2.000
Fattigvesenet og milde stiftelser: 10.910

17. pensjoner efter pensjonsreglementet: 125.112 sp. 27 sk.
20. landmilitæretaten: 530.000
21. sjøetaten: 150.000.

Totalt: 22 poster og 1.401.676 spesiedaler 67 skilling.

Statsbudsjettet for Norge for årene 1816-18 var bare på noen få sider. Til Medicinalvæsenet ble det avsatt 12.299 spesiedaler, hvorav 8000 til et fond for en fødselsstiftelse (pkt. 11 b). Det var nesten dobbelt så mye som det var avsatt til lønninger, 4299 sp.



.