Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Kongebrev om opprettelsen av sunnhetskommisjoner i stiftsbyene i 13. mai 1737

I et brev fra kongen, bes stattholderen om å sørge for at det ble opprettet sunnhetskommisjoner i stiftsbyene i 1737, som et tiltak mot at den grasserende farlige og smittsomme sykdommen i Østersjøområdet skulle spre seg hit. Dette var det første større planmessige helsetiltak.

Riksarkivet har det originale kongebrevet fordi det ble sendt til stattholderen og oppbevart i hans arkiv på Akershus. Man brukte ikke konvolutter den gang, men skrev adressatens navn på baksiden av arket og lukket det ved å brette på en spesiell måte, før det ble forseglet med kongens segl.

Plakat om karantenebestemmelsene i Bergensområdet 1737

Plakat om karantenebestemmelsene i Bergensområdet 1737




Plakat om karantenebestemmelser i Bergensområdet 1737

Sunnhetskommisjonen i Bergen trådte raskt i kraft, og allerede 12. juli 1737 sendte den ut denne trykte plakaten til loser og andre ”paa Bergens Leed boende” om at de på ingen måte måtte gå om bord i båter eller ta i mot varer som kom fra landene rundt Østersjøen. Det uttrykkes i en bisetning at losene der omkring ”lidet kand læse tryckt og aldeelis icke Skrift”.




Medisinalinnberetninger

20. desember 1803 utgikk et kansellisirkulære som påla legene å sende inn en rapport i åtte punkter om helsetilstanden i deres distrikt, pluss fem om apotekvesenet. Legenes svar kalles en medisinalinnberetning, og dette var begynnelsen på en lang og viktig arkivserie.






Medisinalinnberetning fra dr. Wittkugel i Fredrikshald (Halden), datert 31. desember 1804

a) I Februar Maaned, frøssen ihiel paa Isen: Arbeidsmand Halvor Pedersen, som ved at bringe nogle Ankere Brændeviin over til Sverrig, havde ved denne Leilighed taget for meget af Spiritus til sig og bleven liggendes i stærk Kulde og Sneefog.

f) I December Maaned
døde en fattig Mand paa Gaden af Usselhed og Fyllerie; han var ganske Huusvild; saadant er en Følge af, at man endnu ikke paa dette Stæde har tænkt paa, at faae et Arbeidshuus og en Sygestue for de fattige Civile. Thi bliver Lediggængere og Betlere bragt til det første og de fattige Syge til det siste Stæde, saa vil man vist ikke meere see saadanne Uslinger og Betlere paa Gaden at krybe omkring. ……. Her er overmaade formuende Folk i blandt vores Byes Indvaanere, men til det Publique beste, vil man ej saa gierne give noget.

Dr. Wittkugel forteller om de sykdommene som har herjet, og om fem barn som er døde av børnekopper, men at den epidemien antagelig ikke vil spre seg, fordi de fleste nå er vaksinert. Han nevner alle ulykkelige hendelser, de fleste var drukning i havneområdet. Han forteller også om en mann som frøs i hjel på isen da han skulle bringe noen ankere brendevin til Sverige; mannen drakk for meget spiritus og ble liggende der i sterk kulde. En fattig mann døde på gaten, og legen skriver harmdirrende om den dårlige fattigomsorgen og at det var mange overmåte formuende folk i byen som ikke vil gi noe til det ”Publique” beste.

Under punktet om egen lønn skriver han at den er 200 riksdaler, men beklager seg over at det bare er 160 igjen etter skatt. Han nevner jordmoren, som er ny og blir lønnet av byen med 30 riksdaler. Den forrige jordmoren som hadde 50 riksdaler i lønn, driver nå høkeri, men fortsetter som jordmor for de velstående og formuende og de som hun selv liker, men slett ikke for de fattige.

Under punktet om kvakksalveri beklager han seg over feltskjærsvennene ved regimentet som er aldeles ukyndige i Medicinen, men likevel påtar seg syke under kur og derved skader dem. Dette fører til at han selv så må ta seg av disse forhudlede pasienter. Han forteller også en lengre historie om hvordan han, pga. kunnskap reddet tre barn som hadde spist giftige røtter, mens et barn som ikke hadde fått hans hjelp, døde.

Medisinalinnberetningene er en rik kilde til mange sider ved folks liv og død.

Se medisinalinnberetningen fra distriktlege Munthe i Søndre Østerdalen distrikt i 1863



.