Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Fra middelalderens legekoner til Sunnhetskollegiet

To fragmenter av en fransk legebok fra 1300-tallet

To fragmenter av en fransk legebok fra 1300-tallet


I 1336 nevnes en kvinnelig lege, Rønnaug legekone, i et middelalderdiplom fra Fåberg. Hun var ikke alene om å praktisere som lege i Norge i middelalderen.

Det fantes en rik medisinsk litteratur i Europa. To fragmenter av en fransk legebok fra 1300-tallet ble vist fram i omvisningen. De er håndskrevet på latin og kan ha blitt skrevet av i Norge. Bitene er bevart fordi boken på 1600-tallet ble skåret opp og brukt som innbindingsmateriale til regnskaper. Vi har en samling av i alt ca 5500 slike membranfragmenter fra middelalderen.

Bartskjærerne klaget i 1660 over at badere (de som drev badstuer), fremmede, kvinner og andre ukyndige vant innpass og krenket deres rettigheter.

I 1672 kom forordningen ”Om Medicis og Apothekere” som ble stående som rådende lovverk om medisinsk praksis helt til 1860. Det første større planmessige helsetiltak var opprettelsen av sunnhetskommisjoner i stiftsbyene i 1737.

Fra 1803 kom legenes medisinalinnberetninger, som er en stor og viktig arkivserie. Fredrik 6.s instruks fra 1810 pålegger Sunnhetskollegiet å føre kontroll med at alle lover og bestemmelser om medisinalvesenet ble overholdt.




.