Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Helsearbeid består ikke bare av tiltak for å forsøke og helbrede folk som er blitt syke, men også tiltak for å hindre sykdom, altså forebyggende arbeid. Vi har sett at en tidlig tok i bruk vaksine for å unngå smitte og at en utdannet jordmødre for å sikre at flest mulig fødsler skulle gå greit.

Mot slutten av 1800-tallet ble det klart at mange alvorlige sykdommer skyldtes bakterier og at smitte til dels kunne unngås ved rent hygieniske tiltak. Det ble satset mye på økt renslighet som forebyggende tiltak. Man måtte rett og slett få det norske folk til å vaske seg.

Avisutklipp fra legeforeningens arkiv

Avisutklipp fra legeforeningens arkiv. Kilde: RA, Privatarkiv 280 Den norske lægeforening, Da arkivboks 93 Badesaken, mappe I

Avisutklipp fra legeforeningens arkiv
Folk flest hadde ikke spesielt sans for renslighet og dessuten var det dårlig med bademulighetene for mange. I tida fra 1920-åra til inn på 1960-tallet var det stor oppslutning om ”badesaken” og det ble satset særlig på å bygge offentlige badstuer rundt om i hver ei bygd.

Mange leger engasjerte seg i badesaken. Også legeforeningen var aktiv i dette arbeidet. Dr. Cato Aall uttalte i en avis i 1930 at ”Norge er renslighetens mørke fastland”. .

Det må her også nevnes at når vi skulle vise noe av det vi har fra forebyggende helsearbeid, var det ganske tilfeldig at ”badesaken” ble valgt blant mange aktuelle tema. Et søk i deler av våre arkiv viste at det finnes mapper og esker om badesaken i en rekke ulike arkiv og vi har her funnet fram spredte dokumenter fra noen av disse arkivene. Dette illustrerer noe av spennvidden i hva vi kan finne i våre arkiv og er også et illustrerende eksempel på at nesten uansett hvilket tema en velger, så kan en finne informasjon om det i våre arkiv.

Spørreundersøkelse om folks tilgang til bademuligheter, Nissedal kommune i Telemark 1927
Statistisk sentralbyrå gjennomførte i 1927 en spørreundersøkelse om folks tilgang til bademuligheter i landets kommuner. Bakgrunnen var at staten nå ville gi støtte til lokale tiltak for å bedre bademulighetene. Derfor var det nødvendig å få en oversikt over hvordan tilstanden var i hver kommune.

Den statlige støtten skulle formidles via den private organisasjonen Norges Badeforbund som var blitt stiftet i 1922, mens det var de lokale helserådene som ble bedt om å besvare spørreskjemaet. Dette illustrerer det typiske trekantforholdet i det norske helsearbeidet med utstrakt samarbeid mellom stat, kommune og private organisasjoner.

Det utfylte skjemaet fra Nissedal kommune i Telemark viser at det i 1927 ikke var noen tilgang på offentlige bad i denne kommunen. Distriktslegen som fylte ut skjemaet opplyste at: ”Der har flere gange været tale om anlæggelse av et bad, men det er blevet med det. Om sommeren bades der noget i Nisservand. Enkelte av de større gårdbrukerne har fået private karbad. Andre bruker ialfald til jul å ta et bad i de til alle gårde hørende gamle badstuer, der ellers brukes til korntørk o.l.”

Brosjyre fra norsk folkehjelp om å ta i bruk badstu

Brosjyre fra norsk folkehjelp om å ta i bruk badstu. Kilde: RA, Sosialkontoret for Nord-Troms og Finnmark, arkivboks 7, Badstuer I

Nissedal var trolig ganske typisk når det gjaldt folks bademuligheter på 1920-tallet. Det er for øvrig interessant at de gamle badstuene på gårdene ble nyttet til sitt opprinnelige formål i hvert fall en gang i året etter at folk trolig hadde sluttet å bruke dem rundt år 1800 (ifølge Eilert Sundt: Om Renligheds-stellet i Norge).

Presentasjon av Norges Badeforbunds nye leder fra 1946, professor Axel Strøm ved Hygienisk institutt, Universitetet i Oslo, i bladet ”Bad og helse”
I nummeret av Badeforbundets blad ”Bad og helse” fra 1946 presenteres professor ved Hygienisk institutt, Universitetet i Oslo, Axel Strøm som dette året ble forbundets nye leder. Tyve år senere, i 1966 var Strøm fortsatt leder i forbundet og det året ble også hans etterfølger som professor ved Hygienisk institutt, Haakon Natvig, valgt inn i styret. Det er klart at ledende leger sto sentralt i dette arbeidet og det er nok ikke tilfeldig at disse hygienikerne hadde sentrale verv i Badeforbundet. Badeforbundets motto var: ”Bad er helse”.

Brosjyre fra Norsk Folkehjelp
Det ble drevet et iherdig opplysnings- og propagandaarbeid for badesaken og da spesielt for å få folk til å ta i bruk badstuer. Her en brosjyre fra Norsk Folkehjelp ca 1950 med klare appeller:
”La badstu bli det norske folks bad” og ”Vil du bli sterk og sunn? Bruk badstubad hver uke”. Denne brosjyren gir råd om bygging av badstuer med tegninger av ulike typer badstuer etc.



.