Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I flere omganger var Fritz Wedel Jarlsberg (1855-1942) den norske regjeringens utsending i København i 1905. Han har fått en fremtredende plass i TV-serien. Men hvor mye han var involvert i det som skjedde i København nettopp den 18. november, kom ikke tydelig frem.

I en erindringsbok forteller Wedel Jarlsberg at han og prins Carl satt sammen om ettermiddagen og forberedte det svaret prinsen skulle gi til Stortinget. De satte opp forskjellige utkast på smålapper, og her øvde prinsen seg også for første gang på å skrive navnet Haakon.
Erindringsbøker kan være upålitelige kilder, men i dette tilfellet eksisterer en slik lapp som bekrefter fortellingen. Den ligger i arkivet etter Fritz Wedel Jarlsberg.

Arkivref: Riksarkivet, Privatarkiv 735, F. Wedel Jarlsberg, eske 2, dok. 359. Kopi. Original i arkivet på Jarlsberg hovedgård

Utkastet har denne ordlyden:
Med H.M. Kongen min Høie Bedstefaders Tilladelse modtager jeg [med varme Følelser] Valget til Norges gamle Kongestol idet jeg nedbeder [den Almægtige] Guds rige Velsignelse over det Norske Folk. [For] Til dets Ære og Lykke skal Dronningen og jeg vie vort fremtidige [Virke] Liv og vil jeg [ved min Tronbestigelse] som Norges Konge antage Navnet Haakon VII og tillægge min Søn Navnet Olaf.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
I utkastet er noen blomstrende vendinger strøket over og forkastet. I telegrammet som ble sendt, har vi sett at stilen er enda mer nøktern. Den ”gamle kongestol” er forsvunnet, og ”dronningen” er erstattet av ”min hustru”. Rekkefølgen på leddene er også endret.
Utkastet bringer mysteriet om håndskriften i telegrammet et skritt nærmere sin løsning: Den er den samme i de to dokumentene. Ved hjelp av andre skriftprøver kan vi fastslå at skriften tilhører Wedel Jarlsberg.
Vi skal være varsomme med å trekke vidtrekkende slutninger av dette funnet. Det gir ikke grunn til å tildele Wedel Jarlsberg hovedæren for å ha formulert prins Carls svar. Det kan heller være at diplomaten raskt har skrevet ned et tekstutkast, og så har prinsen sørget for strykninger og omredigeringer som gjorde teksten enklere og samtidig mer personlig. Det er ikke annerledes enn måten viktige taler og pressemeldinger blir til på i dag.
Men uten dette utkastet hadde vi ikke kunnet vite noe sikkert om hvordan svaret ble til, og det hadde vært mye vanskeligere å fastslå hvem som hadde ført det i pennen. Derfor er det et godt eksempel på hvordan private arkiver supplerer de offentlige arkivene, og hvor viktig det er at private dokumenter blir tatt vare på. Fritz Wedel Jarlsberg deponerte sine papirer i Riksarkivet allerede i 1911.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------



.