Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

I Bergen flyttet han inn hos den småkriminelle Knut Olson Offerdalen fra Laksevåg og hans kone. Sammen produserte de falske mynter og ga dem ut. Men myntene var ikke fullgode kopier og ble raskt oppdaget.

Knut vendte seg mot Gulbrand og krevde 100 spesidaler for ikke å fortelle politiet hvem som lagde støpeformene. Så mye penger hadde ikke Gulbrand, men Knut nektet å gi etter for kravet. Knut ga ham en frist på 14 dager til tre uker. Om han ikke kunne betale for seg måtte han enten anmelde seg selv eller ta livet sitt. Om han rømte skulle han nok bli innhentet, truet Knut. Gulbrand tilbød seg å betale Knut 10 spesidaler i året, eller tjene ham i et helt år. Men tilbudet ble avslått.


Situasjonen ble desperat og åtte dager senere bestemte han seg. Han lokket Knut med at han hadde gjemt unna noe tjuvgods som han ville gi ham som avbetaling på de 100 spesidalene. Mandag kveld 3. november 1856 møttes de to ved Tivoli og gikk videre mot Grynmøllen. De bega seg ut på en smal vei og senere inn på en liten sti. Knut foran og Gulbrand bak. Uten advarsel trakk Gulbrand kniven og stakk Knut i ryggen 14 ganger. Deretter skar han over strupen på ham. Knut gjorde noe motstand etter det første stikket, men ikke lenge. I følge rettslegen var to av stikkene ”dødelige, 2 farlige, 2 betydelige og 9 mindre”. Etter drapet stjal han Knuts lommeur og dro hjem til Knuts kone hvor han lot som ingenting. Han stjal 90 spesidaler fra den avdødes lommebok, og da Knuts kone neste morgen så at disse manglet, fortalte han at Knut hadde vært der om natten og tatt pengene for å rømme til Amerika. Liket av Knut ble funnet og identifisert neste dag. Da politiet kom hjem til Knuts kone syntes de Gulbrand oppførte seg mistenkelig og arresterte ham. Under avhørene nektet han først men tilsto etter hvert.



.