Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Den vanskelige høsten - krigsfrykt

Ved Stortingets enstemmige vedtak 7. juni 1905, hadde unionskongen opphørt å fungere som norsk konge. Fra norsk side var unionen oppløst, fordi kongen ikke kunne skaffe landet en ny regjering.

Norge brøt derved forutsetningene i Grunnloven om foreningen med Sverige under én konge, og Riksakten som ikke kunne endres uten begge lands samtykke.

Folkeavstemningen om unionsoppløsningen, som ble holdt søndag 13. august som en nasjonal samlingsdag, ga et overveldende flertall for oppløsning: 368 208 stemte ja, 184 svarte nei.

Kong Oscar og svenskene godtok ikke 7.juni-vedtaket som rettsgyldig. Karlstadforhandlingene, som foregikk i de tre første ukene av september og som ble avsluttet 23. september, dreide seg om vilkårene for en unionsoppløsning. Et vesentlig punkt som partene ble enige om, var nedleggelsen av de norske grensefestningene mellom Kongsvinger og Fredrikshald (Halden), men Fredriksten festning i Fredrikshald og Kongsvinger festning kunne opprettholdes. Samtidig skulle det være en nøytral sone på hver side av grensen.

Karlstadforhandlingene gjenspeilte det spente forholdet mellom nabolandene. Svenskene truet med å rykke inn; fra den norske regjering kom mobiliseringsordre. Frykten for krig var reell nok.

Russland var sympatisk til Sverige, ellers ble det advart av England og flere andre land til å vise forsiktighet.

Karlstadavtalen ble etter langvarige møter vedtatt av Stortinget mot 16 stemmer 9. oktober.



Dokumenter i arkivet til Norske Jegerkorps

Kildemateriale til å belyse den spente situasjonen som rådet i disse høstmånedene, finnes blant annet i militærarkivene i Statsarkivet. Alle dokumentene i presentasjonen er hentet fra arkivmateriale etter Infanteriet/Norske Jegerkorps , journalsaker I B 1905 – 1910. En journal for mobilisering 1904 – 1940, hører også til det meste av saksmaterialet (journaler 5).

Norske Jegerkorps ble gjenopprettet i 1902. Frem til 1911 var korpset underlagt Arméstyrelsen og inndelt i tre bataljoner med underliggende kompanier. Øverste sjef var oberst Oscar Strugstad, som også var sjef for linjebataljonen. Standkvarteret var i Kristiania.

Smålenene (Østfold) tilhørte etter militær inndeling 1. akershusske infanteribrigade, 1. korps med underliggende bataljoner. Brigadesjefen, generalmajor Wilhelm Sørensen, var også distriktskommandosjef for 1. akershusske distriktskommando med standkvarter i Fredrikshald. 1. korps hadde standkvarter i Fredrikstad.




.