Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

KUDs 2. prestegårdskontor ble opprettet i 1919. Det nye kontorets vesentligste ansvarsområde ble bygge- og vedlikeholdsarbeidene (inkl. synsforretninger, branntakst m.m.) på de rundt 450 prestegårdene i landet. I saksarkivet er det et omfattende og detaljrikt materiale om prestegårdene. Størstedelen av arkivet består av noen få serier der prestegårdene er ordnet alfabetisk. Spesielt interessant er den store serien B2 på 604 esker som spenner over tidsrommet ca. 1890-1955. Her finnes korrespondanse m.m. med  detaljerte opplysninger om embetsgårdenes bygninger og om driften av jordveien, forpaktning og nydyrkning.

Blant dokumentene finnes her og der fotografier som er blitt sendt inn til departementet som vedlegg til søknader og lignende. Bildene er som regel brukt for å dokumentere ”hvor ille det er” og for å bidra til beskrivelsen av bygninger og bygningselementer.

Noen eksempler fra Modum prestegård, Heggen (Buskerud), er valgt ut. Mappen har følgende innholdsfortegnelse: Nytt ved- og vognskjul, forpakterbolig, bilgarasje, rep. av fjøset, ny låvebro.

Sogneprest Peder Bjerkeseth f. 1880 ble utnevnt til embetet på Modum i 1929 og etterfulgte en prest som hadde vært der i over 30 år og selv stått for gårdsdriften. Bjerkeseth ville ha forpakter, og han skrev til departementet om utbedringsbehovene på prestegården allerede før han flyttet dit. Prestene fikk en årlig sum til vedlikehold, men den strakk ofte ikke til.

Med brev 23. november 1936 sendte Bjerkeseth ”et par billeder  for å antyde stillingen. Undertegnede sogneprest i samråd med synsmennene finner, at vi også i år, i forbindelse med vedlikeholdsregnskapet og budgettet, må søke om bevilgning til de aller nødvendigste byggearbeider på Modum prestegård, nemlig til nytt ved- og vognskjul med grisehus, samt til istandsettelse av grunnmur og kjeller under hovedbygningen.” ”Henlegges” er departementets påskrift. Det står også på prestens henvendelse om de sammen forholdene 7. nov. 1938.

Prestegårdshusenes tilstand og forpakterens boligbehov førte til at Bjerkeseth kom mye i kontakt med departementet i løpet av sine 9 år på Modum. Bjerkeseth fikk ekstraordinære midler til noe, men ikke til alt han ønsket ordnet, hvor mye han enn maste. På et av departementets konsepter til svarbrev om forpakterbolig, er det påført at sogneprest Bjerkeseth har vært ”meget pågående og til dels egenmektig i denne sak”. 

Sogneprest Peder Bjerkeseth brukte bil, og garasje fikk han. Borgstuen fra 1700-tallet fikk han etter mye om og men flyttet og satt i stand til forpakterbolig, og noen andre tiltak ble gjennomført, men ved- og vognskjulet ville departementet ikke koste noe på i Bjerkeseths tid.

Ved- og vognskjul-saken ble tatt opp igjen etter krigen av sogneprest Eystein Poulsen, og i 1948 mottar departementet 2 fotografier ”som viser bygningens elendige tilstand”. I brev  28. september 1948 skriver presten at ”… det må ansees for livsfarlig for den som befinner seg i skjulet enten for å hugge eller hente ved, idet taket nårsomhelst kan styrte sammen… Bjelkene som taket hviler på er nemlig knekket.”

I brev 21. januar 1949 tillater presten seg å tilføye at ”snø og regn driver inn på veden og gjør den udryg til oppvarming”. Men da har departementet allerede bestemt seg og 18. januar gjort følgende merknad på utkast til svarbrev: ”Denne bevilgningen er påkrevet. 2 billeder som følger saken viser situasjonen.”




.