Hold ctrl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske. MAC-brukere holder cmd-tasten istedet for Ctrl-tasten

Christian Frederik håpet at det som måtte finnes av privat kapital i Norge, kunne tas i bruk både for å støtte eksportnæringene og for å finansiere kornkjøpene og andre viktige statlige oppgaver.

Måten å gjøre det på måtte være å opprette en privat norsk bank. Allerede i juni 1813 bestemte stattholderen seg for å sammenkalle næringslivets mest erfarne og innflytelsesrike menn til et møte for å drøfte saken. Planene for møtet diskutert han med sine nærmeste rådgivere og venner.

Det viste seg at det var mange forskjellige syn på hva som trengtes, og hva man skulle drøfte på møtet. Noen ville at man skulle diskutere alle spørsmål som kunne ha betydning for Norges økonomi. Andre mente at man burde benytte anledningen til å realisere det norske kravet om en egen nasjonalbank.

Christian Frederik selv ønsket at drøftingene skulle begrense seg til konkrete spørsmål om en norsk bank. Det han hadde i tankene, var ikke en nasjonalbank som erstatning for Rigsbanken. Planen var å opprette en såkalt låne- og diskontokasse, en bank som kunne gi kreditt og som løste inn (diskonterte) veksler.

I løpet av august ble det utarbeidet tre dokumenter. Det var utkast til vedtekter for banken, til en kongelig resolusjon og til et kongebrev som informerte om opprettelse av banken. Christian Frederik ønsket at banken skulle ha et solid fundament, og at den skulle være uavhengig og selvstyrt. Samtidig ble virkeområdet noe utvidet. Banken skulle kunne utstede egne sedler eller obligasjoner som kunne brukes i hele det dansk-norske riket. Sedlene skulle også kunne brukes ved innbetalinger til alle kongelige kasser.

Tidlig i september var forslagene ferdige og ble sendt til København. Samtidig sendte Christian Frederik privatbrev til venner i regjeringen for å sikre seg støtte. Men saken viste seg å være vanskelig. Flere av lederne i regjeringskollegiene hadde innvendinger, og kongen selv mente at det var nødvendig med vesentlige modifikasjoner. Særlig var forholdet til Rigsbanken og bestemmelsene om forsyningene til Norge problematisk.

I stedet for en offisiell kongelig stadfestelse av en norsk bank kom det bare et brev der en del juridiske forhold avklart, blant annet forholdet til Rigsbanken. I tillegg ble stattholderen bedt om å sammenkalle til et møte hvor planene for opprettelsen av banken skulle diskuteres.

Kongebrevet om en norsk bank av 20. oktober 1813.

Kongebrevet om en norsk bank av 20. oktober 1813. På grunn av de vanskelige kommunikasjonsforholdene ble ikke brevet registrert i stattholderens referatprotokoll før 14. november. (Stattholderembetet 1810-1814, 2. kontor (B), Innkomne brev til kollegiale referatprotokoller, pk. 3, ad no. 727, RA/EA-5432/Da/L0003.)



.